Skriftleg spørsmål fra Tord Lien (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:910 (2006-2007)
Innlevert: 18.04.2007
Sendt: 18.04.2007
Svart på: 25.04.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Vil statsråden vurdere statlige tilskuddsordninger eller å gå inn på forskutteringsavtaler for det kommunale støyarbeidet generelt og privat- og kommunal støyskjerming langs europa- og riksveier spesielt?

Grunngiving

Langs riks- og fylkesveiene er det ifølge Statens vegvesen 400 km med støyskjermer. Langs kommunale veier er det under 100 km støyskjermer.
Noen få kommuner (blant andre Oslo, Kristiansand og Sandnes) har tilskuddsordninger for privat oppsatte støyskjermer. De tidligere fylkesvegkontorene hadde slike ordninger med graderte tilskudd til egenoppsatte støyskjermer langs riksveier.
I Sør-Trøndelag er støy et stort problem for beboerne langs den sterkt trafikkerte E39. Enkelte kommuner, bl.a. Orkdal har forsøkt å få til en avtale med Statens vegvesen hvor kommunen forskutterer skjerming på strekninger som kommunen selv betrakter som særs støyutsatt. Statens vegvesen har ikke villet gå inn for en slik forskutteringsavtale.
Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort en undersøkelse for Nordisk Ministerråd om kommunenes muligheter og innsats for å bekjempe vegtrafikkstøy. Det tegnes et pessimistisk bilde, blant annet mangler statlige tilskuddsordninger til kommunale aktiviteter rettet mot støy.
Et av vilkårene TØI peker på for å styrke kommunenes arbeid med vegtrafikksstøy er at det må finnes statlige tilskuddsordninger for det kommunale støyarbeidet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: For støyskjerming av eksisterende riksveger og kommunale veger er det forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning som kommer til anvendelse. En eventuell revisjon av dette regelverket vil bli vurdert i den kommende stortingsmeldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Ansvaret for finansiering av tiltakene ligger hos vegeier, dvs. henholdsvis kommunene, fylkeskommunene og staten. Tiltak i henhold til eksisterende grenseverdi er gjennomført på 2 600 boliger langs riksveg. Nye boliger langs riksveg som kommer over grenseverdien, for eksempel pga. trafikkvekst, får gjennomført tiltak.
For støynivåer under grenseverdien i forurensningsforskriften hadde Statens vegvesen tidligere lokale ordninger der det ble gitt et økonomisk tilskudd til private boligeiere som ønsket å gjennomføre støytiltak på egen bolig. I de fleste distrikter er ordningen avviklet i forbindelse med innføring av forskrift om begrensning av forurensning. Ordningen er ressurskrevende, og kan oppleves som urettferdig i og med at den avhenger av at beboerne selv bidrar økonomisk. Det er derfor ikke planer om å gjeninnføre tilskuddsordningen.
En eventuell forskuttering av støytiltak avgjøres av Statens vegvesen innenfor gitte fullmakter, etter at saken er forelagt fylkeskommunen. For øvrig riksvegnett har fylkeskommunen avgjørende innflytelse på prioriteringene. Tilbakebetalingstidspunktet vil være avhengig av når tiltaket ellers ville blitt prioritert. Ved uenighet skal saken legges fram for Samferdselsdepartementet.
I tillegg til å gjennomføre tiltak i og ved boliger, arbeider Statens vegvesen for å finne effektive tiltak som kan redusere støyen ved kilden. Etaten driver utvikling og utprøving av støysvake vegdekker, og utreder muligheten til å klassifisere bildekk etter støynivå. Dette kommer også kommunene til gode. Videre samarbeider Statens vegvesen med kommunene om kartlegging av støysituasjonen langs vegnettet. Data om både kommunale og statlige veger skal samles i en nasjonal vegdatabank.