Grunngiving

Det er forferdelig å lese at et så ungt menneske må slite med livstruende sykdom. Man skulle forvente at alt ble gjort både fra samfunnets og hans nærmestes side for å hjelpe ham. Guttens foreldre ser ut til å ha tatt hele byrden, og han er heldig som har foreldre som er i stand til å hjelpe ham med store pengebeløp. Ikke mange ville hatt denne muligheten. På den måten har han fått hjelp til å kjøpe livsnødvendige medisiner, kosttilskudd og fysioterapitjenester. Det ser ut til at Madla-gutten er på bedringens vei på grunn av den hjelpen han har fått. Trygdekontoret og sosialkontoret har vært mer til belastning enn til hjelp, ifølge Aftenbladet. Selv om den medisinen han er blitt avhengig av ikke fås på blå resept, finnes det andre refusjonsordninger som kunne dekke hans utgifter til medisiner. Også fysioterapi kan gis refusjon gjennom trygdeverket. Med en så alvorlig lidelse som denne unge mannen har burde han ha rett til refusjon av utgifter til de legemidler, helsetjenester o.l. som han har behov for og som også hans lege har foreskrevet.
Guttens lege uttaler følgende: "Det burde ikke være pasientens ansvar å lete i paragrafene etter hva han har krav på." Dette må være en oppgave for trygdekontoret. Madla-gutten har fått store problemer med tennene pga. de sterke medisinene han tar. Han har store utgifter til tannlege. Heller ikke til dette har han fått hjelp fra NAV. Det er en tragedie hvis det skal være avhengig av den nære families økonomiske situasjon og muligheter til å hjelpe hvorvidt en som blir rammet av alvorlig sykdom skal ha muligheten til å overleve i Norge. Guttens foreldre bør få sine penger refundert fra trygdeverket snarest mulig.