Skriftleg spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:987 (2006-2007)
Innlevert: 30.04.2007
Sendt: 30.04.2007
Svart på: 10.05.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Vil statsråden ta initiativ til endringer i dagens regelverk, slik at kvinner med mindreårige barn som er på flukt fra sitt hjemland, lettere vil få opphold i Norge?

Grunngiving

Venstres stortingsgruppe blir, i likhet med de andre partiene, ofte kontaktet av enkeltpersoner som ønsker opphold i Norge, men som har fått avslag. Flere av disse henvendelsene gjelder kvinner som flykter. Kvinner flykter blant annet av frykt for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, æresdrap og overgrep i form av seksuell vold. Denne typen forfølgelse går gjerne under betegnelsen kjønnsbasert forfølgelse. Kjønnsbasert forfølgelse er ikke et presist juridisk begrep, men uttrykket har oppstått for å beskrive og beskytte mot forhold som spesielt rammer kvinner. Flyktningkonvensjonen omtaler ikke direkte forfølgelse av kvinner. Det er imidlertid vanlig å hevde at kvinner kan ses på som en "sosial gruppe", og mennesker som blir forfulgt for sin sosiale tilhørighet har ifølge flyktningkonvensjonen krav på beskyttelse. Det er imidlertid mye som tyder på at Norge praktiserer regelverket strengt overfor kvinner på flukt.
En av sakene vi har fått kjennskap til, gjelder en kvinne som flyktet fra Iran med to små barn. Kvinnen har fått avslag på sin søknad om asyl. Utlendingsdirektoratet har uttalt at verken kvinnen eller barna hennes er utsatt for noen trussel med hensyn til rase, religion, nasjonalitet, medlem av en sosial gruppe eller politisk tilhørighet. Kvinnen selv uttaler at hun flyktet fra en voldelig mann som gjentatte ganger utsatte henne for overgrep. Utlendingsdirektoratet viser til at en kvinne har rett til skilsmisse ved mishandling, men dette regelverket etterleves sjelden i Iran. Hvis hun returnerer til Iran, frykter hun å bli fratatt omsorgen for og samvær med sine barn. Det å flykte fra sin mann er i Iran ikke akseptabelt, og det er uvisst hvilke andre represalier hun vil bli utsatt for. Kvinner har blitt dømt til døden ved steining for utroskap i Iran.
Kvinnen har til sammen bodd i Norge med barna i to og et halvt år. Hun faller således utenfor den midlertidige forskriften som gir barn med lengre enn tre års botid i Norge midlertidig opphold. Hun opplyser at barna nå går på norsk skole og snakker bra norsk.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar av 1. desember 2006 på spørsmål nr. 247 fra representanten Dørum. Som den gang vil jeg understreke at jeg, i likhet med representanten Dørum, er svært opptatt av å sikre beskyttelse til både kvinner og menn som er utsatt for kjønnsbasert forfølgelse. Slik beskyttelse må selvsagt også omfatte de aktuelle personers barn.
Som det også fremkom av mitt svar på spørsmål nr. 247, foreslo ikke utvalget som har utarbeidet forslag til ny utlendingslov nye regler for når det skal gis asyl eller oppholdstillatelse til personer som risikerer kjønnsbasert forfølgelse. Jeg deler utvalgets vurdering av at det er vanskelig å møte de konkrete problemstillingene på feltet gjennom ytterligere lovgivning. For å styrke rettsposisjonen til personer utsatt for kjønnsbasert forfølgelse ønsker jeg imidlertid å utarbeide egne retningslinjer for dette. Dette er også i tråd med anbefalinger både fra lovutvalget og UNHCR. Formålet med retningslinjene vil i hovedsak være å sikre stor bevissthet i forhold til at kjønn kan være et relevant moment ved flyktningvurderingen. Arbeidet er igangsatt og planlegges ferdigstilt inneværende år.
Som også tidligere nevnt vil det i forbindelse med ny lov fremgå uttrykkelig at tidligere ofre for menneskehandel som risikerer forfølgelse ved retur, kan fylle vilkårene for asyl. Dette er for øvrig i samsvar med de vurderinger som har vært foretatt i flere avgjørelser i praksis også under gjeldende lov. Departementet vurderer også et forslag fra Utlendingslovutvalget om å presisere i loven at forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand kan ta form av handlinger som er motivert av kjønn. Etter planen skal forslag til ny utlendingslov legges frem i juni i år.
Jeg vil også minne om at dagens regelverk allerede åpner for at personer som risikerer kjønnsbasert forfølgelse gis asyl, og dette er så langt jeg er kjent med også blitt fulgt opp i praksis. Andre er, etter en konkret vurdering, gitt oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner eller på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Jeg kan opplyse at tall fra Utlendingsdirektoratet viser at hele 69 pst. av alle kvinner som fikk realitetsbehandlet sin asylsøknad i Norge i 2006, fikk oppholdstillatelse. Den høye prosentandelen antas blant annet å ha sammenheng med økt fokus på kjønnsbasert forfølgelse. I den grad disse personene har kommet sammen med barn, vil tillatelse også være gitt til barna.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at ingen asylsøkere som risikerer umenneskelig behandling i hjemlandet, vil bli returnert. Jeg har full tillit til utlendingsforvaltningens håndtering av disse spørsmålene.