Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:990 (2006-2007)
Innlevert: 02.05.2007
Sendt: 02.05.2007
Svart på: 09.05.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til svar fra statsråden til undertegnede, datert 24. april, vedrørende pasienttransport. Det er viktig at de løsningene som velges, f.eks. Helseekspressen, er komfortable og akseptable for pasientene.
Vil det bli foretatt en seleksjon av pasienter som kan benytte en slik transport, og er det sikret at pasientenes behov for diskresjon, respekt og verdighet blir ivaretatt, hvem skal foreta utvelgelsen av pasienter som kan benytte en slik transport og hvilke transportløsninger er valgt for Folloregioen?

Grunngiving

Mange pasienter er i en svært sårbar situasjon, og det er viktig at det velges transportløsninger som sikrer at pasientenes behov for diskresjon, verdighet og respekt blir ivaretatt. I tillegg er det avgjørende at helsepersonellets taushetsplikt overfor den enkelte pasient blir ivaretatt slik at pasientene opplever trygghet for at opplysninger om deres helsetilstand ikke kommer uvedkommende for øre.
Helseekspressen skal ha faste stoppesteder, og drosjer skal hente pasientene i hjemmet og kjøre til stoppestedet for Helseekspressen. Dette kan føre til en ekstrabelastning for pasientene, og det bør foretas en seleksjon av hvilke pasienter som skal benytte en slik transportmåte. Det er foreløpig stor utrygghet blant pasienter når det gjelder denne transportordningen, og det er viktig at pasienten får god informasjon om hvordan denne ordningen vil fungere. Det er viktig å få avklart hvem som skal bestemme transportmåte, er det pasientens fastlege, behandlende sykehus eller kjørekontoret, og i hvilken grad pasientene selv kan være med å bestemme.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg har tatt kontakt med Helse Øst RHF i denne saken, og de har redegjort for både tilbud og utfordringer knyttet til pasienttransport med helseekspress og tilbudet til pasienter i Follo-regionen.
Tradisjonelt har pasienttransport, med enkelte unntak, blitt utført av drosjeselskaper. Antallet transporter er doblet på få år, noe som har skapt kapasitetsproblemer for noen drosjesentraler i Akershus. I Oslo er kapasiteten bedre, men også her er det få rullestolbiler. Yrkestransportloven tillegger fylkeskommunene ansvaret for å behovsprøve hvor mange drosjer som skal betjene de enkelte områdene. For å supplere for manglende kapasitet i drosjenæringen har Ullevål universitetssykehus og flere helseforetak på Østlandet valgt å sette inn spesialtilpassede busser (helseekspresser) samt dedikerte timesprisbiler i pasienttransporten.
Helseekspressen er en trygg og forutsigbar pasienttransport. Helseekspressen har førsteklasses komfort, seter med gode reguleringsmuligheter og god plass. Om bord finnes handikaptoalett og heis for rullestoler. Pasientene får tilbud om kaffe, te og dagsaviser om bord. Erfarent helsepersonell fra Ullevål universitetssykehus er med bussen og sørger for en trygg reise. Det er medisinsk utstyr i bussen og sjåføren har erfaring fra pasienttransport. Helse Sør RHF har benyttet helseekspresser i flere år. Erfaringene derfra viser at pasientene er godt fornøyde med det alternative transportmiddelet; helseforetakene har opplevd at pasienter ber om å få kjøre helseekspress i stedet for drosje, og noen av rutene er ofte fulle.
Behandler rekvirerer pasienttransport, og kjørekontoret tilpasser transport ut fra pasientens behov. Helseekspressene er delt i to, hvor bakre del av bussen er for bårepasienter og pasienter med spesielle behov. Her finnes enkle sitteplasser med gode tilpasningsmuligheter og egne plasser for ledsagere. Bårepasienter kan skjermes med forheng, og pasientene får ekstra oppmerksomhet fra helsepersonellet.
Helseekspress passer imidlertid ikke for alle pasienter. Behandler kan derfor også rekvirere "bil alene", til pasienter som trenger dette av medisinske årsaker. Helseforetakene har hatt denne ordningen siden overtakelsen av pasienttransport i 2004, og ordningen fortsetter også etter innføringen av helseekspresser. "Bil alene" er et tilbud til pasienter som av ulike årsaker ikke kan eller bør reise sammen med andre. Dette kan gjelde dialysepasienter, pasienter med psykiske lidelser og lignende.
I Follo-regionen har den lokale drosjesentralen hatt kapasitetsproblemer de siste tre årene. Lov om offentlige anskaffelser åpnet for å inngå parallelle rammeavtaler fra 1. januar i år, og Ullevål universitetssykehus valgte å benytte seg av denne muligheten. I anbudet ble både pris, kvalitet og organisasjon tatt hensyn til. Oslo Taxi kom med det mest fordelaktige tilbudet, og ble førstevalget i kommunene Ski, Oppegård og Enebakk. Ski-Follo Taxisentral sitt tilbud, som lå vesentlig høyere i pris, ble valgt som leverandør nummer 2. Kvalitetsmessig stilte leverandørene likt. Oslo Taxi har utplassert biler i de tildelte områdene, men enkelte av sjåførene har dessverre ikke hatt tilstrekkelig lokalkunnskap i oppstartsfasen. Dette har medført noe lengre ventetid på drosje. Jeg er imidlertid forsikret om at man nå ser en markant bedring, og at man forventer at dette vil fortsette til beste for pasientene.
Parallelle rammeavtaler i Follo-regionen har allerede gitt en positiv effekt. Etter at Oslo Taxi vant anbudene for Ski, Oppegård og Enebakk, har den lokale drosjesentralen fått vesentlig bedre kapasitet i de øvrige kommunene. På Nesodden var det for eksempel store forsinkelser og dårlig kapasitet tidligere, men i dag fungerer pasienttransportordningen vesentlig bedre enn før.
For øvrig viser jeg til mitt tidligere svar på spørsmål nr. 898 av 24. april 2007.