Grunngiving

Norsk økonomi er inne i en kraftig vekstperiode. Landet opplever stabil og sterk vekst i BNP, sysselsettingen øker, arbeidsledigheten går ned og bedrifter over hele landet opplever god lønnsomhet, vekst og stor optimisme. Dette skulle tilsi at næringslivet er inne i en periode der de har ressurser, har overskudd og har evne til å investere for framtiden. Forskning er en viktig investering for framtiden, men forskningsinnsatsen øker ikke nok til å holde tritt med økningen i verdiskapingen. I stedet for å være aktiv på å forklare hvorfor målet for privat forskningsinnsats ikke kan nås, burde handlingsrommet som den økonomiske veksten gir brukes til å rette fokus mot hva slags virkemidler som kan bedre måloppnåelsen.
Heller ikke staten klarer å følge opp med en satsing på forskning som gjør at man holder følge med utviklingen i verdiskapingen. Statens forskningsinnsats har snarere gått noe ned det siste året, målt i prosent av BNP. Dette til tross for at det burde være enklere å prioritere forskning og satsing på framtiden når sysselsettingen øker sterkt og arbeidsledighet synker. Alt skulle tilsi at frihetsgraden til å prioritere det Regjeringen mener er viktigst å satse på, øker.
Derfor må statsråden gi en nærmere forklaring på hvordan en rask vekst i BNP gjør det vanskeligere å nå forskningsmålene.
Denne forklaringen hentyder til at statsråden mener det ville være enklere om veksten var lav eller null. I et slikt lys framstår snarere statsrådens forklaring som en dårlig unnskyldning for at man ikke klarer å prioritere forskningsinnsatsen tilstrekkelig.