Skriftleg spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1177 (2006-2007)
Innlevert: 07.06.2007
Sendt: 08.06.2007
Svart på: 15.06.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Kjøttindustrien står overfor svært store endringer i årene som kommer. En ny WTO-avtale, økt handel fra u-land og en generell økt handel over landegrensene vil bidra til å sette hele industrien under press. Mange arbeidsplasser kan være utsatt. Samtidig foreligger det nye ideer til hvordan hele logistikken og arbeidsmetodene til denne industrien kan endres for å øke konkurransekraften betydelig.
Hvordan har statsråden tenkt å følge opp disse problemstillingene?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Det er ikke konkretisert nærmere i spørsmålet hvilke nye ideer det tenkes på mht. endring av logistikk og arbeidsmetoder innen kjøttindustrien. I tidligere kontakt mellom departementet og kjøttindustrien har det fra bransjen vært tatt opp forhold som strukturutvikling, etablering av konsern som dekker flere deler av verdikjeden innen kjøttsektoren (slakteri-, nedskjærings- og foredlingsvirksomhet) og kontraktproduksjon. Jeg vil også vise til den økende satsingen på produktutvikling og kvalitetssatsing innen kjøttbransjen. I mitt svar vil jeg derfor redegjøre for mine vurderinger av disse momentene i forhold til videre utvikling av kjøttindustrien.
Jeg vil ikke her foregripe noe resultat av de pågående WTO-forhandlingene. Jeg vil imidlertid understreke at en forutsetning for en innovativ og offensiv norsk næringsmiddelindustri er at vi har et fungerende importvern. I de pågående WTO-forhandlingene arbeider Regjeringen derfor for å skape et handlingsrom som gir muligheter for en aktiv nasjonal landbrukspolitikk i framtida med grunnlag i et tilstrekkelig tollvern.
Når det gjelder grunnlaget for norsk industri, vil jeg også vise til Regjeringens innsats for gode generelle makroøkonomiske rammevilkår, som også er meget viktig for næringsmiddelindustrien.
Jeg vektlegger videre satsingen som gjøres innen norsk landbruk og næringsmiddelindustri for utvikling og produksjon av konkurransedyktige produkter ut fra både pris- og kvalitetshensyn. Det er viktig at norsk vare holder høy kvalitet for at forbrukerne skal ha en preferanse for nasjonal produksjon. Landbruks- og matdepartementet har derfor vektlagt å gi økonomisk støtte til foretak innen verdikjeden for mat, for å stimulere til satsing på forbrukerretting gjennom bl.a. innovasjon, forskning og kvalitetsforbedrende tiltak. Det vil være opp til næringen å utnytte de støtteordninger som er etablert.
Jeg vil vise til at Regjeringen ikke bare bidrar gjennom økonomiske virkemidler. Et viktig område er også juridiske virkemidler, som f.eks. regelverket for utenlandsk bearbeiding. Dette er et eksempel på regelverk som utgjør viktige rammevilkår for å sikre grunnlaget for kjøttindustrien i Norge.
Når det gjelder strukturutvikling og konserndannelser, vil jeg understreke at innenfor de rammevilkår som jeg her har nevnt, må det være industriens eget ansvar å sørge for den nødvendige effektivisering og omstilling av sin virksomhet. Dette vil gjelde innen alle sektorer i norsk næringsliv.
Fra deler av norsk næringsmiddelindustri har det vært fremmet tanker om at kontraktproduksjon, basert på avtaler mellom primærprodusent og engrosledd, vil kunne gi en mer effektiv og konkurransedyktig norsk produksjon av næringsmidler. Kontraktproduksjon vil være basert på avtaler som regulerer forhold som pris, kvantum, kvalitet og tidspunkt for leveransene fra primærprodusent til engrosledd.
Jeg vektlegger et godt samarbeid mellom primærprodusentene og næringsmiddelindustrien. De er gjensidig avhengig av hverandre for at verdikjeden for norske matvarer skal ha den nødvendige konkurransekraft. Men jeg vil vise til at markedsregulering gjennom kontraktproduksjon vil være i motstrid med flere av de prinsippene Stortinget har vedtatt som en del av norsk landbrukspolitikk. Jeg vil eksempelvis peke på at markedsregulatorene innen jordbruket skal bidra til at produsentene oppnår priser mest mulig i samsvar med Jordbruksavtalens forutsetninger.
Dagens markedsreguleringssystem skal også sikre produsentene avsetningsmuligheter for sine varer. Dette skal skje uavhengig av produsentenes driftsomfang og geografisk avstand fra mottaksanlegg for råvarene som produseres.
Jeg har ovenfor redegjort for betydningsfulle prinsipper og virkemidler som Regjeringen mener vil være et viktig grunnlag for norsk kjøttindustris konkurransekraft framover. Gjennom en felles satsing i hele verdikjeden for norsk kjøttproduksjon, legger jeg til grunn at alle ledd i denne verdikjeden fortsatt vil være konkurransedyktige i årene som kommer.