Skriftleg spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1196 (2006-2007)
Innlevert: 11.06.2007
Sendt: 12.06.2007
Svart på: 18.06.2007 av justisminister Knut Storberget

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden det er forsvarlig å gi Vestfold politidistrikt så dårlige økonomiske rammer at de ikke har råd til å tilsette sårt tiltrengt politipersonell, og hva konkret vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen for Vestfold politidistrikt?

Grunngiving

I Vestfold politidistrikt har det til enhver tid de siste tre årene vært minst 20 ubesatte stillinger. 1. mai 2007 var 37 av politidistriktets totalt 314 politifaglige årsverk ubesatt.
Bakgrunnen for at det over lang tid har vært ca. 20 ubesatte stillinger er av budsjettmessig karakter. Politidistriktet har rett og slett ikke penger til å besette stillingene.
Vestfold politidistrikt er de siste årene preget av større belastning med grensekontroll fra ikke-Schengenland (flyplasskontroll på Torp). Samtidig har politidistriktet en svært hektisk sommersesong hvor både Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Larvik trekker svært store turistmengder om sommeren.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politidirektoratet foretar en årlig økonomisk rammetildeling til politi- og lensmannsetaten på grunnlag av en fastsatt ressursfordelingsmodell. Modellen danner grunnlag for tildeling av ressurser basert på en rekke objektive kriterier. Etter en evaluering i 2006 ble modellen oppdatert med nye statistiske data for budsjettåret 2007.
Fordelingsmodellen skal bidra til at det enkelte politidistrikt har en ressursandel som står i forhold til distriktets oppgaver og lokale forhold. Politidirektoratet opplyser at Vestfold politidistrikt har en tilfredsstillende ressurssituasjon sammenlignet med øvrige politidistrikt.
Politidistriktene tildeles ikke lenger stillinger, men et rammebudsjett som politimesteren disponerer for å oppnå en best mulig polititjeneste i distriktet. Det er således politidistriktets ledelse som har ansvaret for ressursfordeling og tjenesteordninger, og som vurderer om ressursene skal benyttes til stillinger eller settes inn på andre viktige områder for å sikre hele politidistriktet en god polititjeneste.
Jeg arbeider for å gi politiet og hele straffesakskjeden gode rammevilkår og oppfylle Soria Moria-erklæringens mål. Denne regjeringen har økt politiets budsjetter fra tiltredelsen, hvor vi plusset på nær 90 mill. kr i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjett, til det budsjettforslaget som nå ligger til behandling i Stortinget. I revidert budsjettforslag for 2007 foreslår Regjeringen å styrke politibudsjettet med 77 mill. kr, hvorav 25 mill. kr fordeles til politidistriktene utenom Oslo.
Første fase av utbygging av et nytt nødnett i Norge er i gang. Det viktigste fortrinn med det nye nødnettet er at de tre nødetatene, helse, brann og politi, kan snakke sammen i krisesituasjoner på et kryptert nett. Kryptering vil, i tillegg til en mer effektiv operativ virksomhet, også gi en arbeidsmiljøgevinst. Med dagens løsning er en utsatt for avlytting av sambandet, noe som kan sette mannskapet i mer krevende situasjoner enn nødvendig. Fase 1 er kostnadsberegnet til ca. 900 mill. kr, mens hele prosjektet er kostnadsberegnet til 3,6 mrd. kr.
Antallet elever ved Politihøgskolen er økt til 432 studenter i 2007. Dette gjør vi både fordi vi forventer en stor avgang i årene fremover, men også fordi Regjeringen vil styrke politiet slik at politireformens intensjoner oppfylles. Aldri tidligere har så mange unge med minoritetsbakgrunn blitt tatt opp på Politihøgskolen. Dersom alle som i disse dager får tilbud takker ja til plassen, vil 29 unge med minoritetsbakgrunn starte sin politiutdanning til høsten. Også antall kvinner som tas opp ved Politiutdanningen denne høsten, er den største noensinne. Hele 37 pst. av årets kull er kvinner.
For å videreutvikle det lokale samarbeidet har Regjeringen tatt initiativ til et mer formalisert samarbeid mellom politidistriktene og kommunene i form av et politiråd. Formålet med politirådet vil være å utveksle informasjon, etablere felles problemforståelse og iverksette lokale tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Dette vil på sikt bedre politiets muligheter til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer kriminalitet.