Dokument nr. 15:1203 (2006-2007) Innlevert: 12.06.2007 Sendt: 13.06.2007 Rette vedkommende: Utenriksministeren Svart på: 29.06.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Øyvind Korsberg (FrP): I desember legges det frem en EU-rapport som kan avgjøre norsk selfangsts skjebne. EU-kommisjonen kan komme til å foreslå et forbud av salg av selprodukter. Hva har Regjeringen gjort for å ivareta norsk selfangsts interesser?
Jonas Gahr Støre: Spørsmålet ble overført fra fiskeri- og kystministeren.Fangst av sel er blitt en merkesak i Europa for brede politiske grupperinger. Det har vært spesielt fokus på avlivningsmetoder. Kampanjen mot selfangst har tatt form av ulike forslag om forbud mot handel med selprodukter i en rekke EU-land, i Europaparlamentet og Europarådet.En gruppe norske spesialister deltok i en høring om forbud mot handel med selprodukter i det belgiske økonomidepartement i september 2006. Det ble påpekt at forbud mot handel/import av selprodukter er unødvendig restriktivt i lys av avtalen om tekniske handelshindringer (TBT) i WTO art. 2.2. Det ble også påpekt at den generelle unntaksbestemmelsen i GATT art. XXa) om offentlig moral ikke er anvendelig i dette tilfellet.Belgias og Nederlands notifiseringer av lovforslag om forbud mot import og omsetning av selprodukter ble tatt opp i møte i WTOs TBT-komité i juni og november 2006 samt i mars i år. Til tross for innsigelsene ble det belgiske lovforslaget vedtatt enstemmig i januar i år. Norge fortsetter å forfølge saken aktivt i TBT-komiteen.I september i fjor vedtok Europaparlamentet en resolusjon mot handel med selprodukter. Fra norsk side ble hovedargumentene i parlamentets resolusjon imøtegått i et brev fra vår EU-ambassadør til Kommisjonen i desember, idet det ble understreket at den norske selfangsten er bærekraftig og skjer med humane avlivningsmetoder. Det ble fremholdt at de foreslåtte handelsforbud ville stride mot EUs handelsmessige forpliktelser og sette en meget farlig presedens for handel med dyreprodukter som høstes på bærekraftig måte.I lys av utviklingen i denne saken ble det i januar i år etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle vurdere situasjonen og komme med forslag til strategi og tiltak som kunne iverksettes for å forsvare norsk selfangst. Arbeidsgruppen avga sin innstilling i februar. Den langsiktige strategien går ut på å følge opp intensjonene i Sjøpattedyrmeldingen, og de kortsiktige tiltakene, som blir iverksatt fortløpende, går i hovedsak ut på å fremme norsk syn på selfangst på forskjellige nivåer i EU.Når det gjelder utviklingen på fellesskapsnivå i EU, har norske myndigheter tett kontakt med Kommisjonen. I tillegg til de løpende kontakter ved vår EU-delegasjon i Brussel har det således på norsk initiativ vært gjennomført møter mellom bredt sammensatte norske ekspertgrupper og en rekke av Kommisjonens generaldirektorater, hvor en har fremholdt norske synspunkter og tilbudt eksperthjelp til de utredninger Kommisjonen må foreta for å følge opp Europaparlamentets resolusjon. Tilsvarende har en også holdt et særskilt orienteringsmøte med representanter for Europaparlamentet. Som følge av dette har det EU-organet som skal evaluere de avlivningsmetodene som brukes i selfangst, engasjert en norsk ekspert til å delta i utredningen. På denne måten er vi sikret at førstehånds kunnskap om selfangst i arktiske områder vil ligge til grunn for EUs vedtak.For øvrig samarbeider norske myndigheter med andre land som har interesse av å forsvare bærekraftig bruk av selressursene med sikte på å oppnå forståelse for at selfangst kan forsvares både innenfor rammen av bærekraftig forvaltning av marine ressurser og i lys av kravene til dyrevelferd.