Skriftleg spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1222 (2006-2007)
Innlevert: 13.06.2007
Sendt: 14.06.2007
Svart på: 21.06.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Norge besitter i dag betydelig kompetanse innen vindbasert kraftgenerering. Storskala havbasert produksjon av elektrisk kraft kan via ny teknologi gjøre det mulig å ta vindene på havet i bruk, slik at produksjon av ren energi kan være flerdoblet i løpet av få tiår.
Hva vil statsråden gjøre for å utvikle en variert næringsklynge i Kyst-Norge basert på havkraft/vindkraft, og dermed bidra til å sikre optimale ringvirkninger for hele landet?

Grunngiving

Det moderne samfunn og vår høye levestandard krever stadig mer elektrisk kraft, men samtidig er det slik at økt kraftproduksjon som regel innebærer økt forbruk av gass eller kull og dermed store utslipp av CO2 som skader miljøet og gir store endringer i klimaet.
Utviklingen av fornybar vind og havbasert kraft finner ikke sted bare i Norge. Globalt arbeides det intenst med å finne løsninger som gjør det mulig å utnytte vindforhold, bølger og havstrømmer til produksjon av elektrisk kraft. Det satses mer på slik forskning, teknologi og industriutvikling i andre land enn hos oss. Men få har Norges forutsetninger for havkraftindustri og til å etablere stor havbasert produksjon av ren kraft. Vi har relevant erfaring og langt på vei den nødvendige industristruktur, og vi har rikelig med de nye ressursene - som vind, bølger og havstrømmer.
Store vindvariasjoner gjør at vindkraft ofte må kombineres med forurensende kraftproduksjon. Vårt havdomene er langstrakt. Ett vindkraftfelt kan i teorien supplere et annet, men viktigst av alt; vi kan koble vind- og vannkraft. Avtar produksjonen til havs, starter vi flere vannturbiner og omvendt. Storskala havbasert kraftproduksjon kan mangedoble Norges produksjon av ren kraft. Vi kan hvis forholdene legges til rette, ha overskudd på ren kraft om få år.
Eksport av ren kraft kan bli en viktig eksportartikkel. Havbasert kraftproduksjon kan bli et nødvendig supplement til kystens mekaniske industri. Kystbasene for olje- og gassproduksjonen sikres forlenget liv og vil kunne bli flere. Norsk prosess- og smelteverksindustri kan få store mengder ny og ren kraft.
I Nord-Norge bør produksjon av olje, gass og havkraft finne sted samtidig. Ny kraft, olje og gass vil styrke regional industri- og næringsutvikling. Industrien i Nord-Norge må sikres energitilgang for vekst og nyutvikling. I vår nordlige landsdel kan det åpnes for ny industri i stor skala. En forsterket industriell plattform forenkler økt regional og lokal videreforedling av landsdelens mange ressurser generelt. Økt sysselsetting og verdiskaping sikrer bosetting og utvikling av robuste lokalsamfunn.
Eksport av ren kraft i form av kraftkrevende produkter gir økt verdiskaping i Norge og et bedre globalt miljø.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Det er betydelig interesse for utbygging av havbasert vindkraftproduksjon i Norge. Havbasert vindkraft har både et interessant energiperspektiv og et spennende næringsperspektiv som vi følger med interesse fra myndighetenes side. Flere store norske selskaper planlegger etablering av pilotprosjekter med tanke på fremtidig fullskala havbasert vindkraftproduksjon.
Utvikling av ny teknologi for produksjon og bruk av energi er en viktig del av arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser nasjonalt og globalt. Jeg ser derfor på satsingen på havbasert vindkraft som svært viktig, både i lys av at Norge trenger mer fornybar energi, og fordi vi på lang sikt delvis vil kunne erstatte petroleumsinstallasjonenes kraftproduksjon basert på gassturbiner og dermed redusere miljøutslipp.
Som det fremheves i begrunnelsen for spørsmålet ligger det godt til rette for havbasert vindkraft i Norge med de rike ressursene som finnes. Vindkraft kan relativt enkelt samkjøres med vårt vannkraftsystem som er godt egnet for å regulere naturbaserte svingninger i vindkraftproduksjonen. Imidlertid er marine fornybare energiprosjekter store og kapitalkrevende, og innebærer en betydelig risiko, særlig de første årene. Gjennom innovativ teknologiutvikling bør det være mulig å redusere kostnadsnivået vesentlig de neste 5-10 årene. Kompetansen fra petroleumsvirksomheten og marine operasjoner er et av de fortrinn vi har med tanke på å utvikle ulike teknologiløsninger for flytende og faste vindmølleinstallasjoner til havs.
Olje- og energidepartementet og andre statlige myndigheter bidrar på flere måter å fremme utnyttelsen av havbasert vindkraft. Departementet har satt i gang et arbeid med å utarbeide en helhetlig strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren, kalt Energi21. Energi21 har som overordnet mål å øke verdiskapingen i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Strategien skal bidra til en koordinert og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren. Økt engasjement i energinæringen står sentralt i denne satsingen.
Forskningsrådet gjennomfører i disse dager en foresight-studie på offshore vindkraft som er med på å danne grunnlaget for fremtidige forskningsstrategier på området. Gjennom prosessen skal man blant annet svare på hvor vi står kunnskapsmessig og næringsmessig nasjonalt. Prosessen skal være ferdig til sommeren. I tillegg har Enova satt i gang en studie for å se på fremtidig potensial knyttet til en eventuell satsing på havenergi. Fokus er på offshore vindkraft, bølgekraft og tidevannskraft.
Når det gjelder de rettslige konsekvenser ved bruk av havarealer til fornybar elektrisitetsproduksjon, har departementet allerede satt i gang arbeidet med en utredning. Vi ser også på hvordan en eventuell fremtidig utbygging i stor skala bør tilrettelegges. Mitt mål er at slike saker skal gis en effektiv behandling.
Personlig har jeg tatt initiativ til en møteplass for energisektoren gjennom å opprette Energirådet. Første møte var 14. juni 2007 med sentrale toppledere fra energinæringen, forskningsinstitusjoner og myndigheter til stede. Hovedmålet med Energirådet er å bidra til økonomisk og miljømessig verdiskaping i Norge og internasjonalt gjennom å legge til rette for et tettere samarbeid mellom energinæringen, myndighetene og samfunnet for øvrig. Havbasert elektrisitetsproduksjon ble også tatt opp i dette møtet.
Det offentlige virkemiddelapparatet har ordninger som ivaretar støtte til både forskning og utvikling, investeringer og produksjon knyttet til havkraft og andre fornybare energikilder. Norges forskningsråd gir i dag FoU-støtte til prosjekter for offshore vindkraft. Enova har mottatt søknader om investeringsstøtte til havbaserte vindkraftprosjekter, som er til behandling.
Olje- og energidepartementet har stort fokus på å legge til rette for relevante møteplasser innenfor energiområdet, hvor Norge har særlige konkurransefortrinn. Vi er et lite land, og det er viktig å dra i lag. Videre jobber departementet med å koordinere de ulike statlige virkemidlene slik at vi fremmer robuste og miljødrevne nye satsninger på energiområdet.
Ovennevnte gjennomgang viser at det allerede er tatt viktige grep for å satse på havkraft/vindkraft. Aller viktigst er imidlertid det arbeidet energinæringen selv har satt i gang innen havbasert fornybar energi. Uten et stort engasjement fra næringen selv, vil vi ikke lykkes i vårt arbeid med å få etablert havbasert vindkraft.