Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1225 (2006-2007)
Innlevert: 14.06.2007
Sendt: 14.06.2007
Svart på: 20.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Kan statsråden redegjøre for hvor mange unge under 50 år som bor på sykehjem og som ønsker et annet tilbud, samt hvilke kommuner disse bor i og hvilke tiltak som er iverksatt for å tilveiebringe et annet tilbud?

Grunngiving

Samarbeidsregjeringen iverksatte tiltak for å sikre at unge omsorgstrengende som bodde i sykehjem eller institusjoner beregnet for eldre mot sin vilje, skulle få et annet tilbud. Fylkesmennene ble bedt om å samarbeide med kommuner der disse brukerne bodde for å utarbeide en plan for flytting til et mer egnet tilbud. Det er videre nedsatt en kontaktgruppe bestående av Funksjonshemmedes Fellesforbund, Norges Handikapforbund, Kommunens Sentralforbund, Sosial- og helsedirektoratet samt Helse- og omsorgsdepartementet, som skal følge utviklingen og komme med forslag til tiltak.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg er opptatt av at unge personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal bo i institusjoner, beregnet for eldre, mot sin vilje. Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør kunne leve et mest mulig selvstendig liv selv om de er sterkt hjelpetrengende. I Soria Moria-erklæringen er det presisert at Regjeringen vil oppfylle målet om utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjon.
Det er kommunene som har ansvar for å gi nødvendig hjelp til de som er bosatt i kommunen. Kommunene står fritt til å vurdere hvordan tjenestene skal organiseres.
Kartlegginger som departementet gjennomførte i 2002 og 2004 har vist noe avvikende tall i forhold til offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Oppfølgingsarbeidet overfor de enkelte kommunene som har unge bosatt i alders- og sykehjem er derfor fra 2006, basert på offisiell statistikk (KOSTRA-rapporteringen).
Endelige tall for 2005 fra Statistisk sentralbyrå som ble offentliggjort i desember 2006, viste at det var 178 beboere under 50 år som var innskrevet for langtidsopphold i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Av disse var 130 beboere i alders- og sykehjem. Dette var en klar nedgang i forhold til antallet registrert ved utgangen av 2004. De foreløpige KOSTRA-tallene som ble offentliggjort 15. juni i år viser at det ved utgangen av 2006 er 173 personer innskrevet for langtidsopphold i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Av disse er 114 beboere i alders- og sykehjem. Det vil si at vi har fått en ytterligere nedgang i forhold til antallet ved utgangen av 2005.
Det er ofte bare en eller to personer under 50 år i hver kommune som bor på alders- eller sykehjem. Av personvernhensyn kan jeg derfor ikke opplyse om hvilke kommuner disse bor i. For å kunne gjennomføre oppfølgingsarbeidet overfor den enkelte beboer får imidlertid fylkesmennene disse opplysningene direkte fra SSB. Fylkesmennene skal, som representanten kjenner til, blant annet undersøke om vedkommende ønsker et alternativt botilbud.
Med utgangspunkt i KOSTRA-rapporteringen har fylkesmennene i 2006, som i 2005, fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Gjennomgangen fylkesmennene gjorde i 2006 viste at det var rundt 12 personer som ønsket et annet botilbud, samtidig som det ikke forelå plan for utflytting. Disse ble spesielt fulgt opp av fylkesmennene høsten 2006, og det har blitt satt dato for utflytting individuelt. Gjennomgangen viser også at det er et økende antall beboere som får utarbeidet individuell plan.
Fylkesmannen vil i 2007, som tidligere år, følge opp de kommuner som har unge personer bosatt i alders- og sykehjem. Jeg har gjennom Sosial- og helsedirektoratet fått forsikringer om at fylkesmennene har god oversikt over de personene under 50 år som bor i alders- eller sykehjem.
En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Kommunens Sentralforbund, Sosial- og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet møtes to ganger pr. år. Kontaktgruppen skal følge utviklingen på området og komme med forslag til tiltak.
Når det gjelder finansiering av tjenestetilbudet, vurderer jeg toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenestetilbud. Ordningen innebærer at merkostnadene knyttet til å gi en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon, reduseres betydelig. Regjeringen har i St.prp. nr. 67 (2006-2007) Kommuneproposisjonen for 2008 varslet en omlegging av ordningen, kombinert med at staten overtar en økt andel av finansieringen. Den statlige kompensasjonsgraden er foreslått økt til 85 pst., noe som betyr en halvering av kommunenes utgifter utover innslagspunktet.
Jeg kommer til å følge utviklingen på området nøye og mener vi gjennom det oppfølgingsarbeidet fylkesmennene gjør, har kommet langt i å nå målet i Soria Moria-erklæringen.