Skriftleg spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1226 (2006-2007)
Innlevert: 14.06.2007
Sendt: 15.06.2007
Svart på: 19.06.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Reguleringsforskriften for hvalfangst ble i mai endret. Opprinnelig var hele norskekysten å betrakte som et felles fangstområde. Nå er det satt en fangstbegrensning på 165 hval på strekningen Stadt-Mehamn.
Vil statsråden nå ta initiativ til å revurdere forskriftsendringen som er i strid med Stortingets behandling av Sjøpattedyrmeldingen, og hvis ikke, hvordan kan statsråden forsvare at fangstflåten tvinges til fangst i fjernere farvann med de negative konsekvenser dette har klimamessig og økonomisk?

Grunngiving

I desember ble hvalkvoten for 2007 satt til 1 052 dyr, hvorav 152 dyr måtte tas i Jan Mayen- sonen. I IWCs vitenskapskomité har man operert med flere soner langs norskekysten. Det er bred enighet blant norske forskere om at det er den samme hvalstammen som befinner seg i de forskjellige sonene til ulike tider. Til tross for dette har departementet nå innskjerpet kravet til fangst i de enkelte sonene, og har bare tillatt fanget 165 dyr langs norskekysten. Resten må fanges i Nordsjøen, Spitsbergen og Jan Mayen-sonen. De fleste fangstskutene er små, og kan ikke gå til Spitsbergen og Jan Mayen. Det er derfor sannsynlig at bare en liten del av hvalkvoten blir tatt i år, og på lengre sikt vil det bety at færre fartøy blir i stand til å delta i fangsten pga. dårlig lønnsomhet. Da Sjøpattedyrmeldingen ble behandlet, var det bred enighet om at man skulle legge norske forskeres syn til grunn ved forvaltningen av hvalen. Forskriftsendringen kan tyde på at departementet nå lytter mer på råd fra IWCs hvalfangstmotstandere enn på norske forskere.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: I St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk foreslo regjeringen bl.a. følgende tiltak vedrørende hval:

"Arbeide for å øke uttaket av vågehval innenfor rammen av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Dersom dette over tid skulle vise seg helt umulig å oppnå, kan det vurderes om Norge bør gå inn for å forvalte vågehval i regi av Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjon (NAMMCO)."

Basert på Innst. S. nr. 180 (2003-2004) fattet Stortinget bl.a. følgende vedtak:

"I
Stortinget ber Regjeringa vurdere om Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen kan gjevast ei aktiv oppgåve i fastsetjinga av totale fangstkvotar og fordelinga av fangstkvotar mellom Noreg og andre land.

II
Stortinget ber Regjeringa snarast råd auke det årlege uttaket av vågekval vesentleg i høve til dagens nivå, og i tråd med tilrådingar frå norske forskarar."

Således er det verken i meldingen eller i innstillingen fra Stortinget sagt noe om hvordan fangstkvotene skal fordele seg i og utenfor norske havområder.
Skiftende norske regjeringer har besluttet at kvotene for vågehvalfangstene skal settes i samsvar med den reviderte forvaltningsprosedyre (RMP) som IWCs vitenskapskomité anbefalte i 1991. Inndeling av Nordøst-Atlanteren i små områder er en del av RMP.
Under arbeidet med utviklingen av RMP godtok norske forskere de "føre var"-argumentene som førte til en oppdeling av Nordøst-Atlanteren i fire soner for fangst av vågehval. Sonegrensene er blitt endret en gang siden 1991, og nye genetiske opplysninger kan gi grunnlag for å foreslå at hele Nordøst-Atlanteren blir et forvaltningsområde. Norske forskere har imidlertid liten tro på å få gjennomslag for dette. De samme forskerne argumenterer også for at det vil være uheldig om alle fangstene i fremtiden blir tatt innenfor et lite geografisk område.
Regjeringen mener fortsatt at det arbeidet som foregår i IWCs vitenskapskomité har betydning for videreutviklingen av norsk hvalfangst, og er fortsatt innstilt på å følge regelverket i RMP.
I begynnelsen av inneværende femårs forvaltningsperiode ble det åpnet for å se bort fra inndelingen i små fangstområder. Det var imidlertid en forutsetning at man innen utløpet av perioden måtte sørge for at fangstene fordeler seg slik at man ikke bryter med regelverket i RMP. Disse argumentene ble gjentatt på årsmøtet i Norges Småkvalfangerlag i desember 2006 og på møtet i Sjøpattedyrrådet i januar 2007. Fangerne var villige til å ta sjansen på at fangstene over tid av naturlige grunner ville fordele seg slik at det ikke ble noen problemer.
Inneværende forvaltningsperiode utløper neste år. I de tre foregående år har det blitt fanget et betydelig større antall hval mellom Stad og Mehamn enn det som RMP gir rom for. For 2007 og 2008 er det bare en kvote på 330 hval igjen i dette området. For å unngå meget store problemer neste år, kom Fiskeri- og kystdepartementet til at det ville være bedre å sette en kvotebegrensning i dette området i år, slik at man er sikker på at det også neste år vil være mulig å fange et antall hval utenfor Lofoten og Vesterålen.
Det er fortsatt mulig å fange hval i kystnære farvann både i Nordsjøen og øst for Mehamn. Hittil i år har fangsten i Nordsjøen vært meget god.