Skriftleg spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1268 (2006-2007)
Innlevert: 19.06.2007
Sendt: 20.06.2007
Svart på: 31.07.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Hvert år kastes svært store mengder med bifangst over bord fra fiskefartøy. Innen oppdrettsnæringen kastes også svært store mengder slakteriavfall som ikke blir godt nok utnyttet til andre formål. Dette avfallet inneholder store mengder mineraler som kunne ha vært bedre utnyttet. Avfallet kan bl.a. utnyttes som gjødsel i landbruket.
Hva tenker statsråden å gjøre for at denne ressursen som bifangst og slakteriavfall representerer kan bli bedre utnyttet?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Jeg viser til brev av 20. juni med spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr og departementets foreløpige svarbrev av 22. juni der det ble varslet at spørsmålet ikke kunne besvares før i uke 31 på grunn av min ferieavvikling.
Biprodukter og slakteriavfall fra fiskeri- og havbruksnæringen representerer en viktig ressurs. Stiftelsen RUBIN, som bl.a. er finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet, arbeider for å øke utnyttelsen av biprodukter og bidra til lønnsom utnyttelse av biproduktene som kan øke verdiskapingen, også for primærleddet. Markedet er i stor grad nøkkelen til økt utnyttelse av biprodukter. Et viktig tiltak i så måte er etableringen av BiNor, et felles eksportselskap for næringen eid av flere aktører i fiskeindustrien, med markedsføring, produktutvikling/varemerkebygging og tilrettelegging hos produsentene som viktige oppgaver.
I dag utnyttes tilnærmet 100 pst. av slakteriavfallet fra havbruksnæringen. Det meste blir ensilert (syrekonservert) og anvendt i produksjon av proteinkonsentrat og ensilasjeolje.
Proteinkonsentratet blir videre brukt i svine- og pelsdyrfôr, mens ensilasjeoljen går til fôr eller teknisk bruk. En økende andel går fersk inn i oljeproduksjon eller til såkalte enzymprosessanlegg. Dette gir høykvalitetsolje og høykvalitetsproteinhydrolysat som anvendes til fôr til familiedyr, smågris og i noen tilfeller human ernæring. Det er også en del avskjær og hoder fra slakteriene som anvendes som menneskemat.
Utnyttelse av biproduktene fra tradisjonelle fiskerier dreier seg om to problemstillinger. Den første problemstillingen er knyttet til utkast av fisk, mens den andre problemstillingen dreier seg om i hvor stor grad man utnytter råstoffet etter at fisken er landet.
Beregninger viser at om lag 62 pst. av biproduktene fra tradisjonelle fiskerier blir utnyttet (281 tusen tonn av totalt 455 tusen tonn).
Norge praktiserer utkastforbud på de viktigste kommersielle artene. Det er i tillegg utviklet omfattende tiltak som i størst mulig grad skal forhindre at fiskerne tar opp fisk de ikke ser seg tjent med å beholde, herunder minstemål- og maskeviddebestemmelser, samt stenging av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under minstemål. Dessuten har det i en årrekke vært satset betydelig på utvikling av redskapsteknologi, bl.a. med det formål å sikre bedre seleksjon. På disse områdene er Norge blant de fremste i verden. Målet er at det ikke skal forekomme utkast.
Andre utfordringer er knyttet til utvikling av teknologisk utstyr for industriell håndtering av fisk/biprodukter. Eksempelvis vil skånsomme sløyemaskiner ombord i havflåten som ikke ødelegger innvollene kunne gi grunnlag for økt utnyttelse bl.a. lever, rogn, melke og mager. Ilandføring av fisk med hode fra havfiskeflåten er en annen viktig faktor, som vil kunne øke mulighetene. Det er under etablering ett industrielt tørkeri for fiskehoder i Finnmark.
For kystflåten vil økt ilandføring av rundfisk være et godt tiltak. Det gir bedre muligheter for å håndtere fisken og biproduktene industrielt, noe som vil kunne bedre kvaliteten og øke effektiviteten. Det er nå en klar tendens til økt ilandføring av rundfisk fra flåten. For den delen av flåten som fortsatt sløyer ombord arbeides det med å bedre systemene for sortering/lagring av biproduktene ombord i båtene.
Fra pelagisk sektor utnyttes i dag nesten alle biproduktene til mel og eller olje, og det arbeides med utvikling av prosesser som kan gi økt kvalitet på olje og proteiner.
Den samlede verdiskapingen basert på utnyttelsen av biprodukter fra fiskeri og havbruk var ca. 400 mill. kr i 1991. Til sammenligning var verdien i 2006 1,4 mrd. kr.