Dagfinn Sundsbø (Sp): Etableringen av spesialenheter innen NAV har skapt reaksjoner i mange kommuner som må avgi kompetanse og arbeidsplasser til sentraliserte enheter. I Soria Moria-erklæringen heter det at de deler av sektorpolitikken som har betydning for regional utvikling, skal samordnes med de regionalpolitiske målsettingene.
Har dette skjedd ved etablering av spesialenhetene i NAV, og hvilke tiltak gjennomføres for å forhindre at oppbyggingen av NAV ikke tapper mange distriktskommuner for statlige arbeidsplasser?
Grunngiving
Etableringen av spesialenheter i NAV berører til sammen 1400 arbeidsplasser som flyttes fra tidligere arbeids- og trygdekontor til fylkesvise forvaltningsenheter og de fem spesialenhetene for pensjon. I prinsippene for organisering er det lagt vekt på å ta personalpolitiske hensyn, slik at ansatte kan opprettholde bosted sjøl om de bytter arbeidsplass. Spesialenhetene er derfor stort sett etablert i de deler av fylkene som har høyest befolkningstetthet.
En rekke distriktskommuner med et svakt arbeidsmarked skal avgi arbeidsplasser til spesialenhetene. Etter en kort periode med "fjernarbeidsplass" må arbeidstakerne fra disse kommunene flytte eller bytte arbeidsplass. Det har kommet sterke reaksjoner fra kommuner som mener NAV-reformen fører til sentralisering av arbeidsplasser og til svekkelse av kompetansemiljøet i kommuner som allerede sliter med fraflytting og svak tilstedeværelse av statlige arbeidsplasser. Det er fra disse kommunene også reagert på at NAV i liten grad har involvert kommunene i prosessen med etablering av spesialenhetene innen fylket.
I Soria Moria-erklæringen heter det at: Vi skal sikre distriktspolitiske hensyn i sektorpolitikken og i sterkere grad samordne statens samlede rolle. I distrikts- og regionalutvikling skal innsatsen målrettes og forsterkes. De deler av sektorpolitikken som har betydning for regional utvikling, skal samordnes med de regionalpolitiske målsettingene. Det skal foretas konsekvensutredninger av forslag som har betydning for utvikling i distriktene.
Det er tatt distriktspolitiske hensyn i NAV-organiseringen gjennom bestemmelsene om at alle kommuner skal ha et NAV-kontor med tilstedeværelse også fra statlig side. Dette har stor betydning for de minste kommunene. Etableringen av spesialenheter med 1400 arbeidsplasser representerer derimot en omfattende sentralisering, som fører til tap av arbeidsplasser i andre distriktskommuner. Det er vanskelig å se at Arbeids- og Velferdsdirektoratets arbeid med etablering av de fylkesvise spesialenhetene er tilfredsstillende forankret i Soria Moria-erklæringens forutsetninger og i et samarbeid med de berørte kommunene.
Ut fra disse forhold tillater jeg meg å stille ovennevnte spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren.