Jørund Rytman (FrP): Hvilke organer har myndighet til å inndra pass, hvilken rettssikkerhet har et enkeltindivid som blir fratatt passet pga. feil grunnlag og det i etterkant viser seg at forvaltningsrettslige regler har blitt brutt flere ganger, og hvilke rutiner er det i slike forhold?
Grunngiving
En norsk borger (heretter omtalt som X) har norsk mor og amerikansk far og har dobbelt statsborgerskap.
Da X var på sesjon (i 1984) ble det norske passet inndratt. Begrunnelsen var at det ikke var mulig å ha to pass/statsborgerskap. Inndragelsen var ikke berettiget.
X prøvde umiddelbart å få tilbake det norske passet. På tross av iherdig og kreativ innsats fikk X ikke passet/statsborgerskapet tilbake før i vedtak av 16. mars 2001.
I denne saken brytes grunnleggende forvaltningsrettslige regler og grunnleggende prinsipper for god forvaltning. Dette kan kort sammenfattes til følgende vedrørende i forhold til offentlig forvaltning:
1) Det tar meget lang tid fra feilen ble begått til den rettes opp:
Det går ca. 17 år fra sesjonsmyndighetene uberettiget inndro passet til det blir levert tilbake, dvs. til feilen blir rettet. Dette pga. manglende koordinering mellom de ulike etatene og manglende interesse i forvaltningen mht. å forholde seg til nye opplysninger fra andre etater.
2) Store praktiske problemer/belastninger for X som følge av feilen:
Inndragelsen av det norske passet medførte store vansker for X. Dette kan eksemplifiseres med problemer på arbeidsmarkedet på grunn av manglende oppholds- og arbeidstillatelse. Noe som medførte lavere inntekter og dermed lav opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. Da X ble utsatt for en arbeidsulykke i 1991, fikk dette stor betydning for pensjonen.
3) De ulike offentlige etaters manglende vilje til å forholde seg til situasjonen etter vedtak av 16. mars 2001:
Er klar over at kommunaldepartementet ikke kan instruere etater som sorterer under andre departementer. Vedtaket av 16. mars 2001 innebærer imidlertid en endring av faktum i saksforholdet og er blant de forhold som må legges til grunn ved utredning i forkant av vedtaket.
X henvendte seg en rekke ganger til forvaltningen i perioden etter 16. mars 2001. Måten disse henvendelsene er behandlet på, gir inntrykk av at etatene ikke er villige til å legge til grunn det nevnte vedtaket i sine vurderinger. Konsekvensen er at dette er feil faktagrunnlag brukes.