Grunngiving

Ikke minst innenfor samferdselsstatistikk er det på bakgrunn av behovet for energieffektivitet nødvendig å utarbeide nye data for å få en mer korrekt sammenligning, og derved et mer korrekt grunnlag for prioritering, av ulike transportformer innenfor samferdselssektoren. Det vil etter mitt syn være riktig at Samferdselsdepartementet tar initiativ til at slik statistikk utarbeides, og det bør være naturlig og nødvendig at det blir gjort i forbindelse med pågående rullering av Nasjonal transportplan. Men også i sammenheng med oppfølgning av St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk vil en samferdselsstatistikk som fremviser transportsektorens og transportmidlenes energieffektivitet, være avgjørende viktig for å redusere energiforbruk og derved også redusere miljøutslipp. I hovedsak gjelder dette transportmidlenes enkeltvise rammebetingelser (eksempelvis sikre veier med god kapasitet og lav høydeprofil), transportmidlenes relative fordeling innbyrdes innenfor samlet innenlands transportsektor og transportmidlenes energieffektivitet ved bruk (eksempelvis drivstofforbruk pr. bil).
Som en illustrasjon på problemstillingen viser jeg til at bruk av høyhastighetstog er svært energikrevende, slik det er påvist i bl.a. en undersøkelse ved Lancaster-universitetet i Storbritannia av professor Roger Kemp. Han har sett på mulig bruk av høyhastighetstog mellom London og Edinburgh og konkluderer med at supertog med fart på 350 km/t bruker mer energi pr. passasjer enn fly.
Problemstillingen med energieffektivitet illustrerer også at siden klima- og utslipsproblematikk håndteres som en global utfordring, blir det svært villedende dersom energieffektivitet og miljøutslipp utelukkende måles innenfor nasjonale grenser. Også i en slik sammenheng er høyhastighetstog illustrerende. Norge har ikke bygget nye vannkraftverk på lenge. Nesten all tilvekst i elkraft kommer gjennom tilførsel fra et internasjonalt energimarked der også sterkt forurensende kullkraftverk inngår. Dersom energibruk til høyhastighetstog fremstilles som å være uten miljøutslipp, blir det følgelig svært misvisende. På global basis er bare en liten del av energien produsert med vannkraft, mens kull står for 25 pst.
Når Norge er fullstendig integrert i det globale produksjonsapparat for energi, kan vi etter mitt syn ikke trekke ut elementet "vannkraft" og "reservere" for enkelte transportformer som f.eks. høyhastighetstog.
Men den tette sammenhengen mellom energiforbruk og miljøutslipp og den store andelen av miljøutslipp som transportsektoren står for, er det viktig at energieffektivitet fokuseres langt sterkere innenfor samferdselssektorens politikk, mål, strategi og virkemidler. Da må Norge også ha en felles og entydig statistikk som måler energieffektivitet i samferdselssektoren og hos de enkelte transportmidlene. Skal de sektorvise klimahandlingsplaner bli realistisk, og derved troverdig, må derfor energieffektivitet bli et bærende element i en samferdselspolitikk som er sektorsamvirkende med miljøpolitikken.