Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Dersom man med tillatelse fra grunneier bygger en bolig for egen regning på en tomt man ikke eier, flytter inn, og senere får mulighet til å kjøpe eiendommen, skal man da betale dokumentavgift av hele tomteverdien inkludert verdien av huset man selv har satt opp og betalt for, eller kun av tomteverdien uten hus?

Grunngiving

Dette eksempelet skiller seg altså ut fra skatte- og avgiftsvedtaket vedrørende dokumentavgift § 3, der det er tenkt at en utbygger overdrar tomt og et uinnflyttet hus. I eksempelet skissert ovenfor har den som oppfører bygget gjort dette for egen regning, og det blir da urimelig å betale dokumentavgift av verdien av huset som man selv har opparbeidet.

Svar

Kristin Halvorsen: Dokumentavgift skal betales ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn.
Dokumentavgiften er enkel i sin oppbygging, og følger tinglysingen. Avgiften baserer seg i utgangspunktet på det partene avtaler, og som de oppgir i det dokument som tinglyses. Avgiftsplikten er knyttet til den dokumentbeskrevne og tinglyste hjemmelsoverføring. Etter tinglysningsloven § 15 har den som har grunnbokshjemmel til grunnen i utgangspunktet også hjemmel til de bygninger som står på den.
Etter dokumentavgiftsloven § 7 skal avgiften beregnes på grunnlag av salgsverdien av den faste eiendommen som det erverves eiendomsrett til i forbindelse med tinglysingen av det avgiftspliktige dokument, dvs. salgsverdien av den formelle retten som overføres. Regelverket åpner ikke for å gjøre fradrag i avgiftsgrunnlaget (salgsverdien) for de påkostninger skjøteadressaten har hatt vedrørende eiendommen før den tinglyste hjemmelsoverføringen.
Avgiftsvedtaket § 3 åpner imidlertid for at avgiften skal beregnes kun av salgsverdien av tomta. Dette gjelder ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, samt også ved overføring av bygg under arbeid.
I spørsmålet er det ikke tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om vilkårene for å bruke tomteverdien er til stede. Dette må avgjøres i hvert enkelt tilfelle av tinglysingsmyndighetene. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid opplyse om at unntaket i § 3 gjelder uavhengig av hvem som faktisk har oppført bygget, og om det er oppført på hjemmelshavers eiendom. Det er ikke avgjørende om en nyoppført bygning befinner seg på en tidligere bebygget tomt eller ikke. Det avgjørende er imidlertid om bygningen i sin helhet er nyoppført, dvs at verken grunnmur, deler av denne eller andre deler fra tidligere bygning er benyttet i den nyoppførte bygningen. I samsvar med forvaltningspraksis kan bygningen også ha vært tatt i bruk før tinglysingen. I praksis oppstilles et krav til at det maksimum kan ha gått tre år fra erverver fikk rettslig rådighet over bygningen, med mindre det foreligger særlige grunner til at tinglysing ikke har funnet sted.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar