Dokument nr. 15:1375 (2006-2007) Innlevert: 13.09.2007 Sendt: 14.09.2007 Svart på: 20.09.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å redusere handelshindringer på matvarer mellom de nordiske land?
Terje Riis-Johansen: Siden spørsmålet ikke konkretiserer hvilke, eller hvilke typer, handelshindringer det siktes til, tillater jeg meg å gi en generell tilbakemelding på Norges handelsrelasjoner på matvarer med de nordiske land og EU, som for de tre større nordiske landene blir et spørsmål om våre handelsrelasjoner med EU. Norge har en betydelig og økende handel på landbruksvarer med EU. Om lag 60 prosent av vår landbruksimport kommer fra EU, og 40 prosent av denne kommer fra nordiske land. Handelen med landbruksvarer fra EU økte for øvrig med 14 prosent fra 2005 til 2006. For bearbeidede landbruksvarer har importen til Norge fra EU de seneste årene økt med 10 % årlig. Norges handel med EU og Norden er således i hovedtrekk betydelig og i vekst. Samtidig må vi opprettholde et fungerende importvern der dette er nødvendig for å oppfylle målsetningene i vår nasjonale landbrukspolitikk. Også for sensitive landbruksvarer åpner vi likefullt for en betydelig import gjennom importkvoter. Landbrukspolitikken er som kjent utenfor EØS-avtalen, og handel med landbruksvarer reguleres kun i beskjeden grad av EØS-avtalen. EU får reduserte tollsatser for bearbeidede landbruksvarer nevnt i EØS-avtalens protokoll 3. Norge har videre jevnlige konsultasjoner med EU i forbindelse med EØS-avtalens artikkel 19. Gjeldende artikkel 19-avtale ble iverksatt 1. juli 2003, og åpnet for en økning av handelen med enkelte landbruksprodukter. Etter artikkel 19 skal liberalisering skje innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken og på gjensidig fordelaktig basis. Norge og EU har hatt innledende møter om nye forhandlinger om utvidet handel etter artikkel 19. Fra norsk side er det lagt til grunn at en må få en avklaring i WTO-forhandlingene før en kan avslutte nye forhandlinger med EU.Norge og EU har årlige møter der en gjennomgår forvaltningen av respektive handelsregimer. Så langt er erfaringen at importvernet forvaltes på en slik måte at det legger til rette for utnytting av importkvoter og tollnedsettelser. Handelsutviklingen påvirkes også av markedssituasjonen internasjonalt som har endret seg mye det siste året. Det har vært en sterk prisøkning for de fleste kornvarer og for melk og meieriprodukt som tørrmelk og smør. Årsakene til denne raske og sterke endringen er sammensatt. Den viktigste årsaken er økt etterspørsel, som skyldes økt folketall og sterk økonomisk vekst i flere asiatiske land. Satsingen på produksjon av biodrivstoff spiller også en viss rolle. I noen områder har produksjonen gått tilbake, blant annet som følge av tørke. Det er likevel verdt å merke seg at den samlede globale produksjonen av korn i sesongen 2007/2008 er ventet å bli historisk høy. Samtidig er lagrene av korn historisk lave. I den grad disse utviklingstrekkene med høyere matvarepriser viser seg å være uttrykk for en mer varig situasjon, vil dette stille jordbruket og landbrukspolitikken overfor nye utfordringer og muligheter. Jeg vil på landbruksområdet basere politikken på hva som defineres som våre nasjonale interesser slik de er nedfelt av Stortinget. Reguleringen i handelsregimet på landbruksvarer vil fortsatt foregå innenfor rammeverket av våre internasjonale og bilaterale forpliktelser, og en åpen, konstruktiv dialog med våre handelspartnere.