Vigdis Giltun (FrP): Ifølge NAV er det slik at en enslig mor, som er norsk statsborger og som jobber og skatter til Norge, ikke skal ha trygderettigheter som stønad til enslig mor når hun og barnet bor i Sverige.
Finnes det unntak som ivaretar dette grenseproblemet som jeg beskriver i begrunnelsen, eller hva mener statsråden om denne saken?
Grunngiving
En enslig mor med en 9 måneder gammel datter valgte etter samlivsbruddet for 2 måneder siden å flytte fra Østfold til Sverige. Før hun flyttet, hadde hun vært i dialog med NAV hvor hun fikk opplyst at så lenge hun var yrkesaktiv og skattet til Norge, ville hun fortsatt ha alle trygderettigheter i Norge selv om hun flyttet til Sverige. Så snart papirene om utvandring var i orden, sendte hun inn søknaden om stønad til enslig forsørger til NAV utland da det var dette kontoret hun hadde fått beskjed om at hun skulle forholde seg til. Etter 4 uker kom søknaden i retur med beskjed om at siden hun fikk lønn fra Norge, skulle denne saken sendes til siste bostedskommune i Norge. Saken ble da sendt denne kommunen, som igjen oversendte saken til Sarpsborg som har ansvaret i denne type saker.
Hun fikk avslag på sin søknad med følgende begrunnelse:
Bestemmelsen setter som vilkår at forsørgeren må være medlem av trygden, og barnet må oppholde seg i Norge for å få rett til ytelser etter dette kapittelet, jfr. §15-3 første ledd i folketrygdloven.
Barnet bor nå med sin mor i Sverige, men går i norsk barnehage i Norge da moren dagpendler til sin jobb i Østfold. Moren er norsk statsborger, hun jobber, skatter og gjennomfører sin utdannelse i Norge. Hun er pliktig medlem av folketrygden da hennes arbeidsgiver betaler trygdeavgift til Norge, men har ifølge NAV-kontoret ingen trygderettigheter som enslig mor så lenge hun og barnet bor i Sverige.
Hun har fått skriftlig bekreftet at hvis hun hadde hatt bostedsadresse i Norge, ville hun, med sin lave inntekt, hatt rett på kr. 150 000 i stønad som enslig mor. Denne kvinnen har fått oppgitt at hun heller ikke har rett til å få tilsvarende trygderettigheter i Sverige. Der vil hun ikke få noen form for stønad så lenge hun ikke må ha sosialhjelp på grunn av mangel på jobb. Årsaken til at hun ikke får andre rettigheter som enslig mor der hun bor nå, er at hun ikke jobber og skatter til Sverige.
Hun har allerede fullført 2 år på skole og 1 år som lærling, og har litt over 1 år igjen av læretiden i Norge. Hun har nå tatt opp igjen jobben som lærling etter endt svangerskapspermisjon, men har dårlige forutsetninger til å klare å forsørge seg selv og barnet med en lærlinglønn på ca 9700 kr før skatt. Uten fagbrev vil denne kvinnen også ha dårlige fortutsetninger for å kunne klare å forsørge seg selv og datteren i fremtiden. Slik saken har utviklet seg, ser det håpløst ut for henne å klare å gjennomføre utdanningen hvis hun ikke kan få stønad som enslig mor. Hvis trygdekontoret har rett i sin tolkning, ser det ut til at loven er så uheldig utformet at de som er i en slik situasjon faktisk blir gjort trygderettsløse på grunn av bosted. Hvis det ikke finnes unntak som ivaretar de som er i en slik situasjon jeg her beskriver, vil situasjonen kunne føre til at denne kvinnen må gi opp å fullføre sin utdannelse og isteden søke sosialtrygd for å klare seg.