Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:34 (2007-2008)
Innlevert: 04.10.2007
Sendt: 05.10.2007
Svart på: 11.10.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Selskaper som skal drive merverdiavgiftspliktig utleie må registrere seg iht. forskrift nr 117. Manglende registrering kan skyldes alt fra en feilavkrysning på et skjema til forsømmelse og manglende innsikt og kan få meget store økonomiske konsekvenser for virksomheten.
Vil statsråden foreta seg noe for å sikre at bedrifter og virksomheter ikke i urimelig grad blir skadelidende som følge av utilsiktede formalfeil i prosessen?

Grunngiving

Virksomheter som skal drive merverdiavgiftspliktig utleie etter forskrift nr 117 må registrere seg og ordne alt det formelle før utleieforholdet starter. Dette gjelder selv om virksomheten allerede på forhånd er i avgiftsmantallet for sin øvrige virksomhet. Dersom ikke registrering er foretatt før utleiekontrakt starter, får dette konsekvenser for hele kontraktsperioden. Enkle formalfeil kan føre til at virksomheter som tror de er registrert, kan ha unngått å bli registrert.
Dersom det avdekkes at man av ulike grunner ikke har foretatt den nødvendige registrering etter forskrift nr 117, anses den utgående merverdiavgift knyttet til utleien som uberettiget innkrevd. Den skal da på dette grunnlag beholdes av staten. Samtidig krever staten at all fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til utleien skal tilbakeføres fordi registrering av utleievirksomheten ikke er foretatt. Dette gjelder selv om all utgående merverdiavgift er innbetalt på normal måte og all inngående merverdiavgift knyttet til utleievirksomheten er fratrukket, og hele hensikten med forskrift nr 117 for øvrig dermed er oppfyllt.
Den manglende registreringen utløser dermed i seg selv et avgiftskrav som selv for små virksomheter kan akkumuleres til millionkrav over en 10-årsperiode.
Dette framstår som svært urimelig, spesielt når en ser det i lys av at virksomheter faktisk kan leve i den tro at alt er forskriftsmessig utført.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter merverdiavgiftsloven § 21 er det som utgangspunkt kun registrerte næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet som kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift. Næringsdrivende med virksomhet som faller utenfor lovens rekkevidde, eksempelvis utleie av fast eiendom, kan imidlertid gjennom en frivillig ordning la seg registrere i avgiftsmanntallet. De nærmere bestemmelsene og vilkårene for å bli frivillig registrert fremgår av forskrift nr. 117, som representanten Gundersen viser til.
Et grunnleggende vilkår for å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift er at anskaffelsen det kreves fradrag for brukes i avgiftspliktig virksomhet. Siden utleie av lokaler i utgangspunktet er utenfor avgiftsområdet, må utleier sørge for at virksomheten blir frivillig registrert for at fradrag kan gjøres. Registreringen må skje senest i den termin leieforholdet tar til for at fradragsretten ikke skal tapes. Det gjelder generelt i merverdiavgiftsretten at det i utgangspunktet ikke oppnås fradrag når en anskaffelse først tas i bruk i virksomhet utenfor loven, men senere disponeres til virksomhet innenfor loven. Dersom et lokale er utleid uten at virksomheten er frivillig registrert, vil retten til fradrag for byggekostnadene derfor i utgangspunktet gå tapt. Jeg vil vise til at det verserer rettssaker om den nærmere forståelsen av regelverket på dette området.
Bakgrunnen for den forståelsen av regelverket som her er lagt til grunn er at vårt merverdiavgiftssystem bygger på et prinsipp om at inngående merverdiavgift fradragsføres umiddelbart ved anskaffelsen og at dette gjøres for hele det fradragsberettigede beløpet. Dette prinsippet vil imidlertid bli moderert når de nye justeringsbestemmelsene for kapitalvarer, det vil si fast eiendom og andre større driftsmidler over en viss verdi, trer i kraft 1. januar 2008. Et hovedhensyn bak de nye justeringsbestemmelsene for kapitalvarer er å sørge for at fradragsføringen gjenspeiler bruken av slike større anskaffelser i avgiftspliktige aktiviteter over tid. Fradraget for inngående avgift skal etter de nye bestemmelsene justeres når forutsetningene for fradraget endrer seg etter anskaffelsen, for eksempel ved at et driftsmiddel som brukes i ikke-avgiftspliktig virksomhet går over til å bli brukt i avgiftspliktig virksomhet.
Etter de nye justeringsbestemmelsene vil en kapitalvare som er anskaffet til bruk i virksomhet som ikke er avgiftspliktig og derfor ikke har gitt fradragsrett, og som senere tas i bruk helt eller delvis i avgiftspliktig virksomhet, kunne oppnå en etterfølgende fradragsrett for den tiden kapitalvaren anvendes i avgiftspliktig virksomhet. For selskaper som leier ut fast eiendom, men som ikke har sørget for frivillig registrering i den terminen leieforholdet tar til å løpe, vil de nye justeringsbestemmelsene kunne medføre at de likevel kan oppnå fradragsrett for inngående avgift som ble betalt ved oppføringen av eiendommen. Justeringsbestemmelsene vil derfor kunne rette opp uheldige konsekvenser av at man er for sent ute med å sørge for frivillig registrering av utleievirksomheten.