Dokument nr. 15:139 (2007-2008) Innlevert: 31.10.2007 Sendt: 01.11.2007 Svart på: 08.11.2007 av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen
Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til svar på hhv. spm nr. 21 og nr. 54 2007-2008 som gjelder muligheten for tidligere barnehjemsbarn til å søke erstatning fra staten dersom de har vært utsatt for overgrep under oppvekst på offentlig barnehjem. Stortinget har enstemmig uttalt seg om at regler for foreldelse ikke skal gjelde. Likevel prosederer staten ved behandling av erstatningssøksmål på at foreldelse foreligger. Hva vil den nyutnevnte statsråden gjøre for å sikre at erstatning til tidligere barnehjemsbarn ikke avvises pga foreldelse?
Manuela Ramin-Osmundsen: Jeg viser til tidligere statsråd Karita Bekkemellems svar av 28. september 2007 på spørsmål nr. 1401 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik.I svaret er det vist til at staten har tatt et særlig ansvar overfor tidligere barnehjems- og spesialskolebarn. Det ble i 2003 oppnevnt et nasjonalt kartleggingsutvalg som hadde som mandat å blant annet fremskaffe kunnskap om omsorgssvikt og overgrep. I utredningen dokumenteres det at mange barn i perioden 1945 - 1980 ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Kartleggingsutvalget pekte på at det kan være vanskelig å oppnå erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene, blant annet på grunn av manglende ansvarsgrunnlag, manglende dokumentasjon og ikke minst på grunn av foreldelse. Kartleggingsutvalget konkluderte med at Stortingets billighetserstatning ville være den mest aktuelle form for kompensasjon fra det offentliges side for de som ikke vil nå frem med et erstatningskrav. Kartleggingsutvalget anbefalte at billighetserstatningsordningen skulle bli bedre tilpasset denne gruppen.Kartleggingsutvalgets utredning ble fulgt opp med en egen stortingsmelding, St.meld.nr. 24 (2004-2005). På bakgrunn av denne meldingen vedtok Stortinget tilpasninger av Stortingets billighetserstatningsordning. Tilpasningene består i at det ved alvorlige fysiske og seksuelle overgrep skal legges mindre vekt på hvilke følger overgrepene har fått for den enkelte, kravene til bevis skal senkes, det skal legges avgjørende vekt på en egenerklæring og en bekreftelse på hvor og når vedkommende bodde på barnehjemmet. Den øvre grensen for billighetserstatning for denne gruppen ble også hevet fra 200 000 til 300 000 kroner. Den enkelte i denne gruppen kan søke om Stortingets billighetserstatning selv om vedkommende er tilkjent erstatning fra en kommunal vederlagsordning for tidligere barnehjemsbarn.En av funksjonene til Stortingets billighetserstatningsordning er nettopp å avhjelpe at erstatningssøker kommer særlig uheldig ut som følge av foreldelse. De fleste hensyn som foreldelsesreglene hviler på, gjør seg gjeldende i saker som dette. Dokumentbevis kan være tapt og vitner døde. Eventuelle vitneutsagn vil være preget av at faktum ligger mer enn 40 år tilbake i tid. De bevisproblemene domstolene vil stå overfor i barnehjemssakene underbygges av at Stortinget foretok en særskilt tilpasning av sin billighetserstatningsordning for denne gruppen.Det offentlige kan, som andre saksøkte i erstatningssaker, velge å se bort fra at foreldelse har inntrådt. Det gjør seg imidlertid enkelte spesielle forhold gjeldende for det offentlige siden det offentlige forvalter fellesskapets midler. Den begunstigelse som frafall av foreldelsesinnsigelse innebærer, gis således på fellesskapets vegne. Frafall av foreldelse bør derfor praktiseres etter noenlunde likeartede retningslinjer for å unngå usaklig forskjellsbehandling mellom forskjellige grupper skadelidte. Komitéuttalelsen til St. meld. nr. 24 om at det forutsettes at foreldelse ikke blir gjort gjeldende i disse sakene, inngikk som et viktig moment i statens konkrete vurdering av foreldelsesspørsmålet i saken. Staten fant imidlertid, etter en samlet vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende, det riktig å påberope foreldelse i denne saken. Statsråd Bekkemellem presiserte imidlertid i sitt svar at foreldelsesspørsmålet vil bli konkret vurdert i hver enkelt sak som måtte bli reist mot staten, og at de omtalte føringene fra Stortinget alltid vil inngå som et sentralt moment i beslutningsgrunnlaget. Som ny Barne- og likestillingsminister slutter jeg meg til de vurderinger som er foretatt.