Torbjørn Hansen (H): Det er flere faktorer som fører til oppgang eller nedgang i verdien på aksjer, og det er ulike forhold som kan begrunne utenlandske kjøp i enkeltselskaper.
Hvilket faglig grunnlag har statsråden for å hevde at det beviselig ikke er en statsrabatt på statlig deleide selskaper, eller at Stoltenberg II-regjeringens eierskapspolitikk ikke har ført til økt skepsis, høyere risikopremie og mindre kjøp i statseide bedrifter enn det ellers ville vært?
Grunngiving
Statsråden forsøker i Aftenposten den 5. november 2007 å gå i møte påstandene fra flere aktører om at det er oppstått en rabatt på statlig eide selskaper på grunn av uforutsigbar og uryddig utøvelse av det statlige eierskapet.
Børsdirektør Bente A. Landsnes har uttrykt bekymring over utøvelsen av det statlige eierskapet og konsekvensene for disse selskapene så vel som for alle selskapene på Oslo Børs. En rekke aktører i aksjemarkedet har uttrykt samme bekymring.
Det er enkeltepisoder og uryddighet i utøvelsen av eierskapet som skaper bekymring for lavere verdsettelse av selskaper staten er eier i. Styreledere og styrekandidater blir kastet av Regjeringen på grunnlag av støy i media og politisk press fra partiorganisasjonene eller LO. Beslutningsprosessen rundt Odfjell-saken våren 2006 er grundig dokumentert i tidligere LO-leder Gerd Liv Vallas bok "Prosessen". Statsminister Jens Stoltenberg lot seg ifølge boken presse av Valla til å kaste en styrelederkandidat til Statoil som på forhånd var klarert av Regjeringen.
Sommeren 2007 ble Jan Reinås kastet som styreleder i Hydro på grunn av mediastøy i forbindelse med terminering av opsjonsordningene til ledergruppen i Hydro, en sak næringsministeren var orientert om på forhånd. Avsettelsen av Reinås skjedde i strid med de føringer som Regjeringen selv la i eierskapsmeldingen behandlet samme vår. Flere av styremedlemmen i Hydro tok ikke gjenvalg som følge av uryddig eierskap fra statens side, og selskapet har nå kun norske styremedlemmer.
Næringsministeren har tidligere etterlyst dokumentasjon på at det foreliger en aksjerabatt, hvilket er en faglig sett komplisert oppgave utover å ta innspill fra investorer og aksjemarked til etterretning. Det er flere faktorer som kan gi oppgang eller nedgang i verdien på aksjer, og det er ulike forhold som kan begrunne utenlandske kjøp av aksjer i enkeltselskaper.
Næringsministeren hevder i Aftensposten 5. november at utenlandske kjøp av aksjer i StatoilHydro og Hydro etter opsjonsbråket "(...)beviser at de som mener det er en aksjerabatt i selskaper med stort statlig eierskap åpenbart tar feil."
Næringsministeren unnlater å dokumentere påstanden med andre forhold enn at andelen utenlandske investorer har økt, hvilket kan skyldes hendelser som ikke har noe med Regjeringens eierskapspolitikk å gjøre.
Det er intet i artikkelen som dokumenterer at ikke kjøpene ville vært større og aksjekursene høyere dersom Regjeringen hadde ført en mer ryddig og forutsigbar eierskapspolitikk.