Skriftleg spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:179 (2007-2008)
Innlevert: 08.11.2007
Sendt: 09.11.2007
Svart på: 16.11.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): De siste årene har avkorting til helseforetakene som følge av feilutbetalinger i innsatsstyrt finansiering økt dramatisk fra 6,5 mill kr i 2004, til 15 mill kr i 2005 og 88 mill kr i 2006. I 2006 har dette særlig rammet dagrehabilitering, der blant annet gruppebehandling har blitt kodet som individuell behandling, og poliklinisk behandling har blitt kodet som dagbehandling.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å hindre feilkoding og dermed sikre at regelverket overholdes?

Grunngiving

Det er avgjørende viktig for pasienten og for samfunnets tillit til den offentlige helsetjenesten at koding av diagnoser og behandling foregår korrekt. Helseforetakene forvalter betydelige summer av samfunnets fellesmidler. Ifølge Avregningsutvalget har mange sykehus og institusjoner ikke fylt kravene som regelverket stiller for refusjonsutbetaling. Journaler viser mangelfull dokumentasjon av pasienters sykehusopphold, både når det gjelder aktivitet og oppfyllelse av faglige krav. Feil koding kan ha uheldige innvirkninger på forskningsgrunnlaget om helsetjenestene, for planleggingen av aktivitetene og finansieringen. For befolkningen kan dette i verste fall medføre at det ikke gis det behandlingstilbudet som det er gjort vedtak om, og at heller ikke statistikker viser den faktiske behandlingen.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innsatsstyrt finansiering utgjør en betydelig andel av sykehusenes inntektsgrunnlag. Det er derfor viktig at man i både regionale helseforetak og helseforetak setter seg inn i de kravene som stilles for å kunne registrere aktivitet som ISF-aktivitet. Det er etablert rutiner for å sikre at det fastsatte regelverket er fulgt opp. Endringer i forbindelse med årsavregninger, bl.a. basert på anbefalinger fra Avregningsutvalget, skjer rutinemessig når all informasjon foreligger for hele året, dvs. oktober/november året etter. Endelig avregning og eventuelt avkorting på bakgrunn av Avregningsutvalgets anbefaling er derfor en del av det etablerte oppfølgingssystemet for innsatsstyrt finansiering. Det er også tidligere foretatt avkortinger, varierende fra 7,9 mill. kroner ifm. avregningen for 2004 til 65 mill. kroner ifm avregningen for 2002, jf St.prp.nr.21 (2003-2004).
Korrekte medisinske registreringer i sykehusenes pasientadministrative system er viktig når disse registreringene skal brukes i forskning, i statistikk og som styringsinformasjon, og dermed som grunnlag for finansiering fra staten til regionale helseforetak og innad i de regionale helseforetakene. Jeg vil for ordens skyld understreke at feil koder ikke skal påvirke behandlingen av den enkelte pasient, og at selve finansieringssystemet er innrettet slik at endret koding ikke skal ha konsekvenser for samlede utbetalinger fra staten til de regionale helseforetakene. Men det kan ikke utelukkes at enkelte sykehus kan få kortvarig økonomisk gevinst ved å endre kodingen.
Innføring av innsatsstyrt finansiering i 1997 førte til betydelig bedre kodekvalitet ved sykehus, og helseforetakene har de siste årene gjennomført tiltak for å få en mer fullstendig koding, både av diagnoser og av prosedyrer. Det er imidlertid fremdeles potensial for forbedring. Sentrale myndigheter, herunder Sosial- og helsedirektoratet, arbeider fortløpende med flere tiltak for å sikre god kodekvalitet i norske sykehus. Sosial- og helsedirektoratet har forsterket samarbeidet med de regionale helseforetakene for å bedre kodekvaliteten, blant annet ved å etablere en arbeidsgruppe som har som mandat å utarbeide et nasjonalt opplæringsprogram, utvikle opplæringsverktøy og foreslå tiltak for kjennskap til regelverket og tiltak for å sikre at regelverket holdes. Arbeidsgruppen skal også komme med forslag til kvalitetsindikatorer for kodekvalitet og komme med forslag til hvordan medisinsk koding bedre kan integreres i den løpende driften av helseforetakene. Det videre arbeidet skal bygge på allerede etablert samarbeid med viktige interessenter, bl.a. Legeforeningen.
Det er fremdeles behov for stor oppmerksomhet på dette området.