Elisabeth Røbekk Nørve (H): I ferjesambandet over Romsdalsfjorden og Festøy-Solavågen er det oppstått en presserende kapasitetskrise som daglig rammer trafikken og spesielt næringslivets transporter i regionen. Krisen kommer som følge av flere års statlig sulteforing av riksvegferjedriften, kombinert med stor trafikkvekst.
Hva vil samferdselsministeren gjøre for å løse den uholdbare situasjonen?
Grunngiving
En artikkel i Sunnmørsposten mandag 12. november viser til fergekøer på E-39, der Molde - Vestnes frem til 30. oktober hadde 20 817 gjenstående biler. Ved fergesambandet Solavågen - Festøya hadde 12 097 biler blitt stående igjen ved utgangen av oktober. Det viser seg at tungbiltrafikken har økt mer enn venta, samtidig som Fjord 1 slit med gammelt fergemateriell. Gamle ferger med hengedekk har liten kapasitet til å ta større vogntog, noe som gir seg utslag i at de aller fleste bilene som står igjen, er biler på over 12 meter.
De to nevnte sambanda utgjør alvorlige flaskehalser for yrkessjåførene og næringslivet, som daglig taper store beløp. Som eksempel kan nevnes at Waagan Transport i Ålesund har rekna ut at de taper 450 000 kroner i året på grunn av venting i ferjekø. Det er en kjent sak at det over mange år har vært en sulteforing av riksvegferjedriften. Det er en svært alvorlig svekking av rammebetingelsene for næringslivet i Møre og Romsdal, når gammelt og nedslitt fergemateriell bidrar til store forsinkelser i varetransporten, svekka omdøme og ekstrakostnader for bedriftene.