Grunngiving

I debatten om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker, 08.11.07, uttalte utenriksministeren:

"Vi har lagt vekt på å få Norge inn i kvotedirektivet for å gi våre bedrifter like rammevilkår - det var et poeng i min redegjørelse - som en del av EØS-avtalen. Og så får vi påvirke der så godt vi kan, når dette blir utviklet også i videreutviklingen av kvotemekanismene i EU."

Faktum er at Regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok at kun klimagassutslipp som var "etablert" før utgangen av 2001 skal kunne tildeles gratiskvoter. Altså, virksomhet som er ny etter 2001 får ingen gratis CO2-kvoter. Eksisterende virksomhet får ikke gratiskvoter for økninger til å dekke opp for utvidelser foretatt etter 2001.
Basert på dette er det tydelig at Regjeringen IKKE har lagt vekt på like rammevilkår for norsk industri. Derfor fremstår utenriksministerens svar i replikkvekslingen med undertegnede som uklare, siden premisset for utenriksministerens politiske tolkning åpenbart var feil.
Til sammenligning vises det til utenriksministerens redegjørelse, hvor det ble lagt vekt på at norsk industri må få de samme rammevilkår som sine konkurrenter i EU innenfor kjemikaliepolitikken (ref REACH). Altså: Når det gjelder kjemikaliepolitikken, skal en ha like rammevilkår. Når det gjelder CO2-politikken, har denne regjeringen bevisst gått inn for at en skal være strengere i Norge enn i EU.
Undertegnede utfordret også utenriksministeren til å oppklare hva han egentlig mente da han sa at næringslivet forbereder seg på at "ingen kvoter skal være vederlagsfrie etter 2012". Det er kjent at Regjeringen vil jobbe for at EU skal ha den policyen i 2012, men essensen i spørsmålet er om Regjeringen vil at Norge skal legge seg på den strenge policyen å ikke dele ut noen gratiskvoter, uavhengig av hva EU gjør. Det vil jo være interessant å vite for de som vurderer nye industrietableringer i Norge de neste årene.