Skriftleg spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:265 (2007-2008)
Innlevert: 21.11.2007
Sendt: 22.11.2007
Svart på: 30.11.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil finansministeren legge til rette for at flere nordmenn skal spare/investere i aksjer, eller er finansministeren motstander av at privatpersoner eier aksjer?

Grunngiving

Aksjer er investeringer i arbeidsplasser, og i mange tilfeller en fornuftig spareform i forhold til avkastning. Nordmenn sparer imidlertid lite i aksjer i forhold til innbyggere i andre land. Privatpersoners andel av verdiene på Oslo børs har gått fra 12 prosent i 1989 til 4 prosent i 2006. En forklaring kan være at aksjemarkedet blir stadig mer spesialisert. En annen kan være at skattereglene for aksjegevinster har blitt langt mer komplisert, og at nå dessuten mange på grunn av skattereglene velger å ikke eie direkte, men gjennom holdingselskap.
I denne forbindelse kunne det være interessant om finansministeren gir en oversikt over utviklingen i nordmenns vilje til å investere i aksjer, samt sammenligning med hvordan innbyggere i andre land, som f.eks Storbritannia, Tyskland, USA, Frankrike, Sverige, Danmark og Estland sparer i aksjer.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Sparebeslutninger handler om å avveie forbruk i dag mot forbruk i framtiden. Økt skatt på sparing ved å skattlegge avkastningen eller selve formuen kan for det første påvirke nivået på sparingen. Økt skatt på sparing vil gjøre sparing mindre lønnsomt og dermed isolert sett redusere sparingen. På den andre siden må en persons sparing øke for å opprettholde et gitt forbruk i framtiden. Den samlede virkningen på sparingen er usikker, men antas ofte å være negativ. For det andre kan skatt på sparing endre sammensetningen av sparingen. Dersom sparesammensetningen uten skatt er slik at avkastningen blir høyest mulig, vil enhver beskatning som vrir denne sammensetningen, gi en lavere avkastning før skatt.
Hensynet til effektiv ressursbruk tilsier at skatt på sparing bør innrettes slik at sammensetningen av sparingen ikke påvirkes. Det er en av grunnene til at utbytteskatten har et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget gjør at det marginale avkastningskravet til investeringer i aksjer ikke øker som følge av utbytteskatten, slik at sparebeslutningene ikke påvirkes.
Dagens formuesskatt har skjevheter i verdsettingen som påvirker sammensetningen av sparingen. Regjeringen har i hvert budsjett siden tiltredelsen økt verdsettingen av aksjer, og fra 2008 fjernes aksjerabatten helt. Det gir økt skattemessig likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner og bankinnskudd. Samtidig har Regjeringen økt bunnfradraget i formuesskatten vesentlig, noe som også kommer aksjeeiere til gode.
Regjeringen har også økt ligningsverdiene av bolig m.m. for å motvirke at skjevhetene i formuesskatten økes i perioder med sterk prisvekst på bolig. Det bidrar til at skattlegging av bolig tross alt opprettholdes på et visst nivå, selv etter at Bondevik II-regjeringen avviklet fordelsskatten på bolig fra 2005. Det er likevel fortsatt store forskjeller i verdsettingen av bolig på den ene siden og bankinnskudd, aksjesparing mv. på den andre siden, som gir skattemessige incentiver til å spare i bolig. I tillegg slår skjevheten i verdsettingen urimelig ut ved at særlig dyre boliger i sentrale strøk har lave ligningsverdier sammenliknet med faktisk verdi. Det vil imidlertid være krevende å rette opp disse skjevhetene i formuesskatten, og en mer lik verdsetting av bolig sammenliknet med andre formueskomponenter må veies mot hensynet til at folks bolig ikke skal skattlegges for hardt.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt skattereglene for aksjegevinst er for kompliserte, vil jeg minne om at det tidligere RISK-systemet også av mange ble oppfattet som svært komplisert. Det er ikke unaturlig at en systemendring i seg selv oppleves som kompliserende. I tillegg medfører de nye reglene for skattlegging av aksjeinntekt at alle inngangsverdier må fastsettes fra inntektsåret 2006. Det har vært administrativt krevende å få dette på plass for en del aksjer, men det er likevel først og fremst et overgangsproblem. Disse inngangsverdiene måtte uansett fastsettes ved realisasjon med de reglene som gjaldt før 2006.
Figur 1 viser husholdningene og ideelle organisasjoners beholdning av aksjer og verdipapirfond basert på nasjonalregnskapstall for perioden 1995 til 2006 i løpende kroner. Figuren viser at beholdningen av disse formuesobjektene har økt relativt sterkt. Husholdningssektorens totale fordringer økte således fra vel 830 mrd. kroner i 1995 til over 2 200 mrd. kroner i 2006. Beholdningen av aksjer og verdipapirfondsandeler har økt som andel av husholdningenes totale fordringer, fra vel 12 pst. i 1995 til om lag 17,5 pst. i 2006. Departementet har ikke innenfor tidsrammen funnet sammenliknbare tall for de landene som nevnes.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser.