Sonja Irene Sjøli (H): Fødeavdelinger, helsestasjoner, jordmødre, helsesøstre og ikke minst barselkvinner opplever nå at tilbudet ved barselavdelingene i hele landet blir stadig dårligere. Antall liggedøgn er færre, og mange opplever at de ikke får den hjelpen de trenger før de blir skrevet ut fra sykehuset. Helsestasjonene opplever økt pågang av mødre med nyfødte barn, men har ikke ressurser til å hjelpe alle.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barselkvinner/familiene får en forsvarlig behandling og oppfølging?
Grunngiving
Antall liggedøgn ved sykehusenes fødeavdelinger i hele landet er gått ned de siste årene, størst er nedgangen ved de store sykehusene, viser tall fra Sosial- og helsedirektoratet. I Stavanger er gjennomsnittlig liggetid ved barselavdelingene bare to døgn. Svært mange helsestasjoner melder om at stadig flere barselfamilier har behov for utstrakt veiledning i forhold til amming, barnestell og omsorg for barnet. Dette forsterkes når liggetiden ved barselavdelingene på sykehusene blir for kort, og mor og barn sendes hjem før amming og foreldretrygghet til en viss grad er etablert. Usikkerheten kan oppleves like stor for en godt voksen førstegangsfødende som for en ung mor. Dette medfører at helsestasjonene har flere barselkvinner/familier med ekstra behov enn tidligere.
Mange barselkvinner ønsker å reise tidlig hjem etter fødsel og klarer seg fint, men for de kvinnene som er usikre og trenger mer hjelp, må tilbudet ved barselavdelingene styrkes. En barselkvinne må ikke skrives ut fra sykehuset "mot sin vilje" og før hun selv er klar for det.
Det kan heller ikke forventes at helsestasjonen skal avlaste spesialisthelsetjenesten uten at tilbudet ved helsestasjonene styrkes. Det må bli en bedre samhandling , og helsestasjonene må tilføres mer ressurser både når det gjelder jordmor- og helsesøsterstillinger.