Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:444 (2007-2008)
Innlevert: 09.01.2008
Sendt: 10.01.2008
Svart på: 17.01.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Vinterlige kjøreforhold setter igjen fokus på særnorske forhold og at utenlandske kjøretøy ikke er dimensjonert eller utstyrt for dette. Innenfor gjeldende EØS-regelverk har en rekke land egne bestemmelser knyttet til særnorske forhold; det må derfor være mulig også for norske myndigheter vedr. kjøreforhold i Norge.
Vil statsråden på denne bakgrunn sørge for at det vurderes innført periodebasert krav om bruk av bil med tre aksler når det brukes tilhenger med tre aksler ved kjøring over fjellovergangene vinterstid?

Grunngiving

Jeg har forstått det slik at det normale hos norske transportører er bruk av treakslet bil når det brukes treakslet tilhenger for å sikre god trekkraft og god vektoverføring på vanskelig vinterføre. Jeg har også forstått det slik at dette ikke er vanlig hos mange utenlandske vogntog som kjører i Norge vinterstid, og at dette kan medvirke til å øke faren for ulykker i trafikken. Hhv. Tyskland, Østerrike, Italia og Sveits er land som etter det jeg har oppfattet har særregler for å fange opp nasjonale forhold og som transportørene må forholde seg til. Det burde derfor være mulig å innføre nasjonale særregler som fanger opp de vanskelige kjøreforhold som møter trafikantene vinterstid ved kryssing av fjelloverganger i Norge. Slike særregler for de største kjøretøyene bør kunne bidra til bedre sikkerhet for alle trafikantene og derved redusere ulykkesrisiko, faktiske ulykker og forsinkelser.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Tall fra Statens vegvesen viser at et betydelig antall tunge kjøretøy kjører seg fast, kjører av vegen eller ikke kommer seg opp bratte stigninger. Selv om det i vinterlandet Norge ikke kan unngås et visst omfang av slike tilfeller, vil jeg gjøre hva jeg kan for å bedre situasjonen. Slike hendelser har, i tillegg til trafikksikkerhetsaspektet, også konsekvenser i form av tidstap og ekstra kostnader for transportører, næringsliv og øvrige trafikanter.
Utenlandske kjøretøy er vesentlig representert i nevnte type hendelser. Mange av de utenlandske vogntogene er også av en konstruksjon som er mindre egnet til kjøring under krevende vinterforhold. De utenlandske vogntogene er gjerne av såkalt "Europa-standard" - oftest toakslet trekkvogn med semitrailer. Dette til forskjell fra vogntog av såkalt "nordisk type" der trekkbilen er treakslet.
Materiale innhentet fra Statens vegvesen viser imidlertid også at utenlandske kjøretøy i større grad enn norske ikke er utstyrt med vinterdekk. Utenlandske sjåførers kunnskaper om kjøring under krevende, norske vinterforhold er også i mange tilfeller noe begrenset. Dette viser at bakgrunnen for problemene er sammensatt.
Innføring av et periodebasert krav om bruk av trekkvogn med tre aksler (og boggiløft) når det brukes tilhenger med tre aksler ved kjøring over fjellovergangene vinterstid, anser jeg på det nåværende tidspunkt ikke å være en tilstrekkelig tjenlig løsning. Kjøretøyets konstruksjon vil bare være et av flere forhold av betydning. Dekkutrustning, herunder korrekt bruk av kjettinger, førerens kunnskaper og ferdigheter, stigningsforhold, og de konkrete vær- og føreforhold vil også i stor grad spille inn. Selv om antallet vogntog med drift på to aksler på norske vinterveger er økende, antar Vegdirektoratet at andelen foreløpig utgjør mindre enn 5 % av det totale antallet vogntog som trafikkerer det norsk vegnettet. Egnetheten av et generelt periodebasert krav som foreslått, vil dermed ikke stå i forhold til det betydelige inngrepet en slik restriksjon vil innebære.
Imidlertid vil det både bli iverksatt og foreslått innført en rekke andre tiltak for å redusere fremkommelighetsproblemene. Jeg har blant annet bedt Statens vegvesen sende på høring forslag til skjerpete krav til dekkutrustning. Vegvesenet er også bedt om å i større grad gjøre seg bruk av allerede eksisterende hjemler i vegtrafikkloven til midlertidig å forby bruken av enkeltkjøretøy eller særskilte typer kjøretøy som ikke er sikret tilstrekkelig veggrep under de til enhver tid rådende vær- og føreforhold, jf. hjemmelsgrunnlaget i vegtrafikkloven §§ 36 nr. 1 d) og 7, 2. ledd. Jeg har videre anmodet Statens vegvesen om å innføre rutinemessig vurdering av om slike restriksjoner skal benyttes når vær- og føreforholdene tilsier det.
Statens vegvesen er også bedt om å søke å ytterligere målrette utekontrollene overfor tunge kjøretøy, slik at disse i størst mulig grad gjennomføres på tidspunkt og steder der risikoen for fremkommelighetsproblemer er reell.
Statens vegvesen har også fått samtykke til å sende på høring forslag til endring av vegtrafikkloven, om at vegvesenet gis samme myndighet som politiet til å fjerne og ta i forvaring kjøretøy som er til hinder for fremkommeligheten. En slik lovendring vil gjøre Vegvesenets arbeid på steder med fremkommelighetsproblemer mer effektivt.
Tilstrekkelige kunnskaper hos sjåførene er en viktig forutsetning for å forebygge fastkjøringer og utforkjøringer. Statens vegvesen vil derfor ytterligere forbedre informasjonen overfor utenlandske sjåfører. I informasjonsbrosjyren "Donna Diesel", til bruk for utenlandske sjåfører, vil det bli innarbeidet en oversikt over vegstrekninger som ikke anbefales brukt under vanskelige vær- og føreforhold.
Til orientering følger vedlagt kopi av Samferdselsdepartementets brev av 18. desember 2007, hvor Vegdirektoratet gis flere oppdrag i forhold til videre arbeid med fremkommelighetsproblematikk på norske vinterveger.
Jeg håper og tror at disse tiltakene samlet sett vil bidra positivt til økt fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Vedlegg til svar:

Brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet vedrørende Oppfylgjing av tiltakspakke for framkome på vinterveg.

Vi syner til innkomne brev frå Vegdirektoratet av 14. november, 16. oktober, 12. juli og 28. juni 2007.
Samferdselsdepartementet gir med dette Vegdirektoratet samtykkje til å sende på høyring framlegget til endring av vegtrafikklova § 37 (heimel for Vegvesenet til å fjerne og ta i forvaring køyrety som er til hinder for framkoma m.m.), samt til å sende på høyring framlegga til endringar i køyretyforskrifta og forskrift om bruk av køyrety. Vi ser det som tenleg at alle desse endringsframlegga vert sende på høyring samla.
Departementet ber om at Vegdirektoratet oppmodar høyringsinstansane til å i særleg grad uttale seg om framlegga til skjerping av krava til minimum mønsterdjupne i dekka. Vi ber også om at Vegdirektoratet særskilt vurderer tilhøvet mellom framlegget om minimum 3 mm mønsterdjupne for lette køyrety i vinterperioden og krava etter direktiv 89/459/EØF.
Når det gjeld resterande framlegg til tiltak, ber departementet om at Vegdirektoratet går vidare i arbeidet med å gjere seg nytte av særskilte mellombelse restriksjonar retta mot einskildkøyrety og/eller særskilte køyretytypar som ikkje er sikra tilstrekkeleg veggrep, jf. heimelsgrunnlaga i vegtrafikklova §§ 36 nr. 1 d) og 7, 2. ledd. Bruk av slike restriksjonar bør rutinemessig vurderast når vér- og føretilhøva tilseier det. Departementet vil likevel understreke at desse restriksjonane skal vere mellombelse, og ikkje nyttast oftare og i større utstrekning enn det som er naudsynt.
Vi ber vidare om at Vegdirektoratet prioriterer høgt arbeidet med å ytterlegare målrette utekontrollen med tunge køyrety. Kontrollar bør i størst mogleg grad gjennomførast på tidspunkt og stader der risikoen for framkomeproblem er reell, til dømes ved fjellovergangar.
Vegdirektoratet bør halde fram arbeidet med å oppdatere og utvide informasjonen til utanlandske tungbilsjåførar (gjennom til dømes kampanjen "Donna Diesel") i samsvar med det Vegdirektoratet gir uttrykk for i prosjektrapporten vedrørande "vinterpakken".
Samferdselsdepartementet er vidare positive til at Vegdirektoratet arbeider med å forbetre planane sine for vintervemebuing (vinterberedskap), og til at det er sett i verk ei vurdering av standardane for vinterdrift.
For tiltaka som ikkje er relaterte til lov- og forskriftsendringar, ber vi Vegdirektoratet gi tilbakemelding om status og framdrift innan 15. mai 2008.
Vi minner om at gjennomføringa av tiltaka i utgangspunktet skal skje innanfor dei til ei kvar tid gjeldande budsjettrammene.