Skriftleg spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:489 (2007-2008)
Innlevert: 17.01.2008
Sendt: 17.01.2008
Svart på: 24.01.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvem initierte avtaleforholdet mellom NSB Eiendom og BSU, mener statsråden at det var fornuftig å inngå ny festeavtale med BSU uten at andre fikk delta i prosessen, og mener statsråden det er riktig at hele avtalen holdes hemmelig og kan statsråden garantere at det ikke er bindinger mellom det festede arealet og øvrig NSB/ROM-eiendom, og vil statsråden foreta seg noe i denne saken for å bidra til å fjerne all usikkerheten om avtaleinngåelse, hemmelighold og mistanken om korrupsjonslignende forhold?

Grunngiving

Jeg viser til Dokument nr. 15 (2005-2006), Spørsmål nr. 476, datert 16.02.2006 om NSB Eiendom/ROM Eiendoms avtaleforhold til BSU. Det er gjort offentlig kjent at det er inngått ny avtale mellom ROM Eiendom og BSU på bakgrunn av opsjonsavtale inngått før stiftelsen av BSU. ROM Eiendom har for offentligheten ikke evnet å forklare verken årsaken til at fremforhandling av en avtale har tatt svært lang tid, ei heller kunnet gjøre rede for innholdet i avtalen.
Statsråden presiserte i overnevnte spørsmål hvordan normal prosedyre for inngåelse av langsiktige festeavtaler og eiendomsoverdragelse skal skje i slike sammenhenger. Lokalbefolkningen opplever likevel at det nå er inngått en ny og varig avtale om feste i 198 år, som båndlegger 4,5 mål av Larvik kommunes viktigste utviklingsareal i tiden som kommer.
Jeg er opptatt av at offentlige eiendommer omsettes eller festes bort på en slik måte at enkeltaktører ikke foretrekkes uten at andre har kunnet melde sin interesse. Det er i tråd med oppskriften statsråden gav i sitt svar på mitt forrige spørsmål om saken. Nå opplever en at en verken får kjennskap til innholdet i avtalen, premisser for øvrige deler av arealet som er i direkte eller indirekte statlig eie.
Som statsråden selv gjorde rede for, har bror av en av stifterne i BSU vært i ledelsen i NSB eiendom. Etter det jeg har brakt på det rene etter søk i Brønnøysundregistrene tyder det på at den samme personen har vært styremedlem i BSU fra 2001. Når statsråden hevder at dette forholdet var ukjent for NSB i 2001-2002, synes det svært underlig, hvis det er riktig at vedkommende på det tidspunktet var styremedlem i BSU.
Siden det er stor grad av hemmelighold knyttet til det faktiske avtaleinnholdet, er det grunn til å frykte at utnyttelsen av de 4,5 målene som i dag er festet etter ny avtale inngått i 2008, kan knyttes sammen med fremtidig utvikling av det øvrige arealet i indre havn som er knyttet til direkte eller indirekte statlig eierskap. Særlig tatt i betraktning at den opprinnelige intensjonen var at hele arealet skulle omfattes, men at det ble stoppet av NSB-ledelsen i 2001.
Statsråden skriver i sitt forrige svar at NSB Eiendom/Rom Eiendom la vekt på at en avtale om utvikling av området skulle inngås med en aktør med lokal tilknytning og kompetanse. BSU er riktignok registrert med adresse i Larvik, men har utspring fra Sandefjord. BSU hadde ingen kompetanse eller historisk kompetanse på området ved avtaleinngåelsen fordi selskapet fortsatt var under stiftelse på dette tidspunkt.
Jeg antar at statsråden vil være enig i at langsiktige festeavtaler og salg av offentlig eiendom må sikres forsvarlig behandling.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Innledningsvis vil jeg vise til at jeg i 2006 i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 476 fra stortingsrepresentant Anundsen redegjorde for grunnlaget for avtaleforholdet det nå stilles nye spørsmål om.
NSBs datterselskap ROM eiendom AS ("ROM") inngikk i desember 2007 festekontrakt med By- og Senterutvikling AS ("BSU") sitt heleide ett-formåls datterselskap Larvik Indre Havn AS. BSU garanterer som selvskyldnerkausjonist for kontraktsmessig oppfyllelse av festers forpliktelser iht. festekontrakten. Festekontrakten er inngått på grunnlag av at BSU tiltrådte en opsjon selskapet hadde etter avtale mellom partene fra mai 2002. Det er redegjort for grunnlaget for avtalen i svaret på nevnte spørsmål.
Opsjonsavtalen fra 2002 var en ordinær privatrettslig bindende avtale mellom 2 parter. Etter at BSU tiltrådte opsjonen foretok ROM ved ekstern juridisk bistand en vurdering av om BSU hadde rett til å tiltre opsjonen, og på hvilke vilkår BSU kunne kreve å inngå festekontrakt. Vurderingen konkluderte med at ROM var forpliktet av opsjonsavtalen fra 2002, og at BSU hadde rett til å inngå festekontrakt iht. vilkårene som var inntatt i opsjonsavtalen. Denne vurderingen var førende for forhandlinger mellom partene som resulterte i festekontrakten av desember 2007.
ROM var følgelig juridisk forpliktet til å inngå festekontrakt med BSU. Det har derfor ikke har vært mulig å forhandle med andre parter om feste eller andre rettigheter til eiendommen. En vanlig prosess for avhending/bortfeste av fast eiendom var følgelig utelukket i dette tilfellet.
Av forretningsmessige årsaker, herunder forholdet til ROMs avtaleparter, er det på generelt grunnlag ikke ønskelig å offentliggjøre avtaler selskapet inngår med private parter. Den oppmerksomhet saken har fått i media og spørsmålet fra stortingsrepresentant Anundsen, gjør at ROM nå likevel er villig til å offentliggjøre avtalen.
Festekontrakten omfatter eksakt samme kommersielle vilkår og areal som er angitt i den opprinnelige opsjonsavtalen. Arealet er begrenset til fire parseller på til sammen ca 4 500 kvadratmeter som utgjør en liten del av de betydelige utviklingsarealene ved Larvik stasjon. Avtalen har på ingen måte bindinger til andre arealer eller gir BSU med datterselskap, rettigheter ut over selve festeretten til de små parsellene.
I spørsmålet antydes også mistanke om korrupsjonslignende forhold. Forholdet det siktes til, er at en av stifterne av BSU har en bror som i perioden 1991 til 1993 var økonomisjef i NSB Eiendom. Broren satt i styret da opsjonsavtalen ble inngått, men hadde etter hva jeg får opplyst ikke noe med avtaleforhandlingene å gjøre. Avstanden i tid mellom ansettelsesforholdet og avtaleinngåelsen, personens manglende tilknytning til avtaleinngåelsen, samt det faktum at NSB var ukjent med slektskapsforholdet da den første opsjonsavtalen med selskapet under stiftelse ble inngått i 2001, gjør at det etter min vurdering ikke er grunnlag for å hevde at det er grunn til mistanken om korrupsjonslignende forhold.
Denne og tidligere redegjørelse i saken, samt offentliggjøringen av festekontrakten viser etter min oppfatning at det ikke er grunnlag for å kritisere prosessen for avtaleinngåelse eller avtalens innhold.