Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:492 (2007-2008)
Innlevert: 17.01.2008
Sendt: 18.01.2008
Svart på: 24.01.2008 av justisminister Knut Storberget

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden ta initiativ til en evaluering av lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)?

Grunngiving

I Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) Behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) uttalte departementet at det var "grunn til å foreta en etterkontroll etter en periode på ca fem år for å undersøke om de nye reglene virker etter sin hensikt".
Da personopplysningsloven ble vedtatt av Stortinget, var justiskomiteen enige i at det var et behov for etterkontroll (Innst. O. nr. 51 (1999-2000)). Komiteen forutsatte at resultatet av etterkontrollen og eventuelle forslag om endringer eller justeringer av lovverket ble framlagt for Stortinget på en egnet måte. En samlet komité uttalte at en periode på 4 år før etterkontrollen skulle gjennomføres, var fornuftig.
Personopplysningsloven ble vedtatt 14. april 2000 og trådte i kraft 1. januar. Loven har med andre ord vært i kraft i sju år uten at det har blitt foretatt en etterkontroll - noe som klart overskrider Stortingets forutsetning da loven ble vedtatt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Personopplysningsloven ble satt i kraft 1. januar 2001. Justiskomiteen uttalte at en etterkontroll av loven burde påbegynnes 4 år etter ikrafttredelsen. Arbeidet med etterkontrollen startet opp - som planlagt - 1. januar 2005. Arbeidet med etterkontrollen av personopplysningsloven og tilhørende forskrift er kort omtalt i Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle (på side 135), som i kapittel 8 har et eget punkt om personvern.
Også forut for 1. januar 2005 har det vært arbeidet med problemstillinger i tilknytning til loven. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som ansvarlig for personopplysningsforskriften, og Datatilsynet, som på bakgrunn av sine erfaringer med loven har viktig kunnskap om hvor endringsbehovet er størst. Med grunnlag i dette samarbeidet ble det i juni 2005 utarbeidet et mandat, der professor dr. juris Dag Wiese Schartum og førsteamanuensis dr. juris Lee A. Bygrave ved Universitetet i Oslo ble bedt om å utrede behovet for endringer i personopplysningsloven. Utredningen fra Schartum og Bygrave, som forelå ferdig trykt i september 2006, er en vesentlig del av departementets arbeid med etterkontrollen av loven. Det vil bli utarbeidet et tilleggsmandat om behovet for endringer i de særlige reglene om entydige identifikasjonsmidler (§ 12), herunder om biometriske kjennetegn/data. Fristen for dette utredningsarbeidet vil bli satt til våren 2008.
Videre kan jeg nevne at et forslag om å la de kommuner som ønsker det, føre tilsyn med fjernsynsovervåking, har vært på høring med frist 15. juni 2005. Et forslag om endringer i personopplysningsloven for å få hjemmel til å gi forskrift om arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes e-post, for at Datatilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr og for å legge innkreving av tvangsmulkt og gebyr til Statens innkrevingssentral, har vært på høring med frist 17. januar 2007. Arbeidet med disse spørsmålene inngår i etterkontrollen.
Jeg tar sikte på å sende et større høringsbrev om behovet for endringer i personopplysningsloven på høring så snart det lar seg gjøre etter at de nødvendige utredninger er foretatt.