Svar
Manuela Ramin-Osmundsen: Det er store individuelle forskjeller i hvilke ressurser barn med statlig barneverntiltak trenger. Det statlige barnevernet arbeider for å tilpasse tilbudet til det enkelte barns behov for omsorg og behandling. Så vel barn under omsorg som barn med alvorlige atferdsvansker kan ha sammensatt problematikk som er faglig utfordrende og kostnadskrevende. Jeg vil likevel framheve tre typer tiltak som erfaringsmessig er ressurskrevende. Det dreier seg om akuttplasser, plasser for barn og unge med atferdsvansker, og etablering av enetiltak for barn med sammensatt problematikk.
Akuttplasserte barn er barn som er plassert med vedtak etter bvl §§ 4-6, 1.ledd, 4-6, 2. ledd og 4-25. Dette er ressurskrevende barn av flere årsaker. De krever mer bemanning enn barn i ordinær barneverninstitusjon. Dette er barn som er i krise og som har behov for tettere oppfølging av voksne. Videre er det behov for å ha en døgnkontinuerlig beredskap blant annet for å kunne ta imot barn nattestid og i helgedager/helligdager. Plasseringene er også ressurskrevende fordi etaten er avhengig av å ha ledig kapasitet i eget tiltaksapparat, noe som påvirker beleggsprosent ved institusjonene negativt. Statlige institusjoner tok i mot 91 % av alle akuttiltakene i institusjon i 2007.
Atferdsplasseringer gjelder barn som er plassert med vedtak som er fattet med hjemmel i bvl §§ 4-24 og 4-26. Behandling av barn og unge med alvorlige atferdsvansker i institusjon er kostbart. Behandlingen krever til dels store ressurser og høyt kompetent personell. I tillegg er det noen barn med adferdsvansker som er plasserte i frivillige hjelpetiltak (§ 4.4. 5. ledd) Hvor mange dette er har vi ikke god nok oversikt over. Dette er trolig de letteste tilfellene av adferdsproblemer.
Enetiltak opprettes når barnets problemstilling er av en slik art at barnet ikke kan plasseres i en enhet sammen med andre barn.
Akutt og atferdsplasseringer i 2007
Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle nye institusjonstiltak i perioden 1. januar til 31. august 2007, inkludert nye akutt og atferdstiltak, per region. De samlede tallene for 2007 er per dato ikke klare. Vi gjør oppmerksom på at nye tiltak ikke er sammenfallende med nye plasseringer, noe som skyldes måten tiltak registreres i klientsystemet for barnevern, heretter kalt ODA. Fordi et barn kan ha flere tiltak er antallet tiltak noe høyere enn antall barn som er plassert i perioden. P.t. gir ODA ikke mulighet til å hente ut informasjon om nye plasseringer i løpet av året.
Tabell 1: Nye institusjonstiltak 01.01.07 til 31.08.07
Regionøstsørvestmidtnordtotalt
Sum nye institusjonstiltak 4804044021191731578
Nye akuttiltak på institusjon2271812085264732
Nye atferdstiltak på institusjon105135793158408
Akuttiltak i statlige institusjoner i % av alle Akuttiltak på institusjon89 %94 %92 %77 %94 %91 %
Atferdstiltak i statlige institusjoner i % av alle atferdstiltak på institusjon20 %67 %56 %61 %74 %53 %
Akutt + atferd67 %83 %82 %71 %84 %77 %
Kilde: 2. tertial rapport 2007 og ODA
Tabell 1 viser at det ble det registrert 1578 nye institusjonstiltak de 8 første månedene i 2007.
Av disse var det 732 nye akuttiltak. I gjennomsnitt tok de statlige institusjonene i mot 91 prosent av disse.
Det var registrert 408 nye atferdstiltak i institusjon de 8 første månedene i 2007. I gjennomsnitt tok de statlige institusjonene i mot 53 prosent av disse. Dette en sammensatt gruppe, og det her vi finner mange av de mest ressurskrevende barna som ofte kjennetegnes ved at de har sammensatte problemer for eksempel knyttet også til rus eller psykiatri. Registreringene gir ikke grunnlag for å identifisere hvilke barn som er de mest ressurskrevene klientene og hvor de er plassert.
Tabellen viser at det er en del regionale forskjeller i hvor stor andel av akutt- og atferdstiltakene som tas i eget tiltaksapparat. Dette skyldes blant annet ulik kapasitet i det statlige tiltaksapparatet, og at det er forskjeller i hvor langt regionene har kommet i omstilling. Forskjellen skyldes blant annet store ulikheter i tiltaksapparatet ved overtakelse fra fylkeskommunene.
Per utgangen av august 2007, var 50 prosent av alle oppholdsdager i institusjon oppholdsdager i private institusjoner. Når private institusjoner benyttes til akutt- eller atferdsplasseringer har dette sammenheng med flere forhold. Ved disse plasseringene er hensynet til barnets beste avgjørende for hvor de blir plassert, og det er stor variasjon i hva slags tilbud disse barna har behov for. Det er andre faktorer som virker inn på hvor barnet plasseres som for eksempel nærhet til eget nettverk, sammensetning av klientgruppen på institusjonen (for eksempel i forhold til alder og kjønn). Videre kan begrenset kapasitet i eget tiltaksapparat og behov særlig kompetanse for eksempel knyttet til utredning eller rusproblemer være av betydning for at barnet plasseres i private institusjoner. Bruk av kommersielle eller ideelle institusjoner i en slik sammenheng, er akseptabelt.
Enetiltak
I løpet av 2007 har Bufetat i alt registret 37 enetiltak, 25 av disse var i private institusjoner og 12 var i statlige institusjoner. Dette er som regel svært kostnadskrevende tiltak, men samtidig er det store forskjeller i dagprisene knyttet til enetiltakene. Forskjellen i dagpriser er størst blant de statlige institusjonene. Det er her vi finner både de dyreste og de billigste dagprisene, men det er små forskjeller mellom statlige og private dagpriser. Den foreliggende dokumentasjonen gir ikke grunnlag til å konkludere med at det er forskjell i dagpris for enetiltakene i statlige og private institusjoner. Direktoratet har ikke informasjon om varigheten av disse tiltakene.
Priser
Tabell 2: Gjennomsnittspriser i statlige og private institusjoner
Statlige Private
Region øst6 0754 307
Region sør5 9284 542
Region vest6 7325 783
Region Midt-Norge6 5054 661
Region nord6 4344 981
Totalt6 3124 882
Alle regnskapstall for statlige institusjoner er for formål 692. Regnskapstallene for private institusjoner er for formål 692, postene 2291, 2292, 2293 og 2296. Regnskapstallene er for 2. tertial 2007.
Dokumentasjon angående dagpriser i institusjoner, viser at gjennomsnittelig dagpris i private institusjoner gjennomgående er lavere enn i de statlige.
Samtidig er prisene i statlige og private institusjoner ikke direkte sammenlignbare. Beleggsprosenten ved de statlige institusjonene er lavere enn ved de private. Mesteparten av prisforskjellen mellom private og statlige institusjoner kan forklares med en lavere beleggsprosent i statlige institusjoner. I 2007 ble ni av ti akuttplasseringer håndtert i eget tiltaksapparat. For å kunne håndtere akuttplasseringer i eget apparat må etaten ha noe ledig kapasitet.
Høyere gjennomsnittspriser ved statlige institusjoner enn private, betyr ikke at det er mer kostnadseffektivt å kjøpe plasser ved private institusjoner, dersom dette fører til enda dårligere kapasitetsutnyttelse ved statens egne institusjoner. En slik strategi ville bidra til ytterligere å øke gjennomsnittsprisen ved de statlige institusjonene. På samme måte vil en strategi om å øke beleggsprosenten ved statlige institusjoner bidra til å redusere gjennomsnittsprisen og dermed også totalkostnaden. Økes eksempelvis belegget med ett prosentpoeng, vil dette kunne gi en besparelse på om lag 10 mill. kroner.
Det statlige barnevernet har til oppgave å sikre at alle barn som trenger det får en riktig og best mulig behandling til en lavest mulig totalkostnad for samfunnet. I den totale kostnadsvurderingen vil det alltid også ligge en avveining mellom pris per dag og antall oppholdsdager.
Både statlige og private institusjoner er gjenstand for en omfattende kvalitetsoppfølging. Alle private og kommunale barneverninstitusjoner skal være godkjente før de tas i bruk. Statlige barneverninstitusjoner skal være kvalitetssikret. Kvalitetskravene er de samme for de statlige som for de private. Statlig regional barnevernmyndighet har videre et ansvar for jevnlig kontroll av om kvalitetskravene er oppfylte, både i statlige og i private og kommunale barneverninstitusjoner. Fylkesmannen gjennomfører individ- og systemtilsyn (revisjon) av så vel statlige som private barneverninstitusjoner. Kvalitetsoppfølgingen i barneverntiltakene blir i 2008 ytterligere satt i system ved at det iverksettes en ny internkontrollforskrift for både private og statlige institusjoner.
Systematisering av anskaffelsesprosessene har ført til en forbedret kontroll med kvaliteten i kommersielle institusjoner. Gjennom ulike anskaffelseskonkurranser er det gjort systematiske sammenligninger i de kommersielle institusjonene når det gjelder kvalitetsnivået mellom ulike institusjoner. Et eksempel på dette er den landsomfattende konkurransen om rammeavtaler på enkeltplasser innen ulike atferdsplasseringer som ble gjennomført høsten 2007, hvor mer enn 40 tilbydere deltok i konkurransen. I tillegg til et grunnleggende krav om at tiltaket skal være godkjent i henhold til barnevernlovens godkjenningsforskrift, ble institusjonenes kvalitet systematisk vurdert. De momentene som ble vurdert var teoretisk grunnlag og metodikk i forhold til de ulike målgruppene, behandlingsforløp, praktisk anvendelse av metodikk og teoretisk grunnlag, samt kompetanse på personell og utikling/vedlikehold av kompetanse, basert på skriftlige opplysninger i tilbudet og på muntlige presiseringer og utdypinger i møter. Sammenligningene viste at det var stor variasjon i kvaliteten institusjonene kunne presentere knyttet til de ulike vurderingskriteriene.
Dreiningen bort fra bruk av kommersielle barneverninstitusjoner til statlige og/eller ideelle, er dels en dreining over på andre typer tiltak enn plassering i institusjon. Beslutningen om å prioritere statens egne institusjoner fremfor kommersielle institusjoner er begrunnet i behovet for et stabilt, godt tilbud med en fortutsigbar og jevnt høy kvalitet på tjenestene, samtidig som en sikrer fleksibilitet og en totalt sett best mulig ressursutnyttelse.