Skriftleg spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:536 (2007-2008)
Innlevert: 25.01.2008
Sendt: 28.01.2008
Svart på: 05.02.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): Antall asylsøkere til Norge har nå økt sterkt, i 1. halvår kan det bli en dobling av antallet. Det er økning av søkere fra mange land, eks.irakere , Sri Lankere og palestinere. Ifølge UDI har innvilgelsesprosenten gått betydelig opp, uten at praksis er endret. Jeg ber spesifikt om prosent over avslag og innrømmelse.
Kan statsråden bekrefte at Norge har en høyere asylinnvandring enn andre land i Nord-Europa, og at innvilgelsesprosenten også er høyere, og mener statsråden at dette er et særnorsk fenomen?

Grunngiving

Ifølge UDIs nylig avholdte pressekonferanse kom det frem at det nå er en sterk økning i antallet asylsøkere til Norge. Asylsøkerne kommer fra mange land, men særlig nevnt er områder der Norge har vært sterkt involvert i sitt utenrikspolitiske arbeid. (Irak, Palestina, Sri Lanka). Det kan synes som om Norge gjennom dette arbeidet blir godt kjent og derved et attraktivt asylmål. Regjeringen og stortingsflertallet har dessuten nylig vedtatt endringer av lovverket som tilsier at barn og barnefamilier får en positiv særbehandling. Dette fremkommer også av forslaget til ny utlendingslov. Det er ikke usannsynlig at denne liberaliseringen blir godt kjent ute, og at det derfor nå kan komme flere barnefamilier til Norge. Jungeltelegrafen er intet ukjent begrep.
Innvilgelsesprosenten har gått opp fra nær 30 prosent i 2003 til nær 60 prosent i 2007, ifølge UDIs pressekonferanse. Dette til tross for at praksis ikke er endret. Denne store økningen i innvilgelsesprosenten må kunne spesifiseres og forklares og også sees i forhold til det som skjer i andre tilsvarende land i Europa. Det er interessant å vite om dette er et særnorsk fenomen eller om det er utviklingstrekk som er tilsvarende for Europa.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Når det i media har vært snakk om en dobling av antallet asylsøkere så har det vært en sammenligning mellom enkeltdager i januar 2007 og enkeltdager i januar 2008. Dersom vi sammenligner andre halvår 2007 med andre halvår 2006 så er økningen på 39 pst. Den totale økningen fra 2006 til 2007 var på ca 1 200 personer, fra 5 300 til 6 500. Dette utgjør ca 22,6 pst. Til sammenligning hadde Danmark en økning på ca 12 pst. (fotnote 1), mens den for Sverige var på hele 49 pst.
For 2008 legger den siste offisielle prognosen fra UDI til grunn en videre økning til 7 000 asylankomster. At det forventes høyere ankomster i 2008 henger dels sammen med at Schengenområdet ble utvidet i desember 2007, noe som gjør at for grupper som tsjetsjenere, serbere og irakere blir det færre grensekontroller å passere på veien til Norge.
Når det gjelder asylinnvandringen til Norge sammenlignet med andre land, kan vi se på Norges andel av det totale antallet asylsøkere til Europa. Tabellen under viser utviklingen over de siste fem årene:

20032004200520062007
3,43 pst2,95 pst2,7 pst2,56 pst2,37 pst *
* Tall for fjerde kvartal foreligger foreløpig ikke, så prosentandelen tar utgangspunkt i årets ni første måneder. Merk at trenden de første tre kvartalene var stigende, slik at endelig andel for 2007 nok blir noe høyere.

Som tabellen viser så har Norges andel av den totale asylinnvandringen til Europa vært synkende over flere år. Utviklingen det siste halve året kan tyde på at denne trenden er i ferd med å snu noe, uten at dette nødvendigvis har en enkel eller entydig forklaring. Foreløpige statistikker viser at flere land hadde en midlertidig topp i oktober/november. Tall fra desember foreligger fortsatt ikke, men det var her Norge hadde sin topp.
Hvorvidt sommerens forskriftsendringer har medført økt tilstrømning er det vanskelig å si noe om, men foreløpig ser det ikke ut som at andelen barn er blitt vesentlig høyere. I første halvår var 17 pst av ankomstene barn, mens det var 18 pst i andre halvår. Den forskjellen er så liten at det kan være en helt tilfeldig svingning.
I begrunnelsen for spørsmålet antyder representanten Holmberg at Norges utenrikspolitiske arbeid i for eksempel Irak har gjort Norge til et attraktivt asylmål for irakere. Det er riktig at Norge har opplevd en økning i søknader fra Irak, men dette er også den generelle tendensen i Europa. Første halvdel av 2007 mottok Norge 2,55 pst av irakerne som ankom Europa. Tilsvarende andel for 2005 og 2006 var henholdsvis 5,33 pst og 4,51 pst. Grupper hvor trenden er motsatt er eksempelvis tsjetsjenere og eritreere. For sri lankere og palestinere mangler det en totaloversikt for Europa.
Av asylsakene som UDI realitetsbehandlet i 2007 fikk 58 pst innvilget opphold, noe som er en økning på ett prosentpoeng sett i forhold til i 2006. Dette fordelte seg på 54 pst for menn (50 pst i 2006) og 67 pst for kvinner (69 pst i 2006). At innvilgelsesprosenten har økt de siste årene er noe som i all hovedsak reflekterer sammensetningen av asylsøkergruppen, ikke praksisendringer i UDI. Spesielt blir det stadig lavere andel av åpenbart grunnløse saker. Sett i forhold til 2003 kan imidlertid et økt fokus på barneperspektivet og kjønnsbasert forfølgelse ha bidratt til at innvilgelsesprosenten har økt. De siste årene har svingningene i innvilgelsesprosenter for grupper av søkere fordelt etter opprinnelsesland og kjønn vært innenfor hva UDI regner som normalt ved uendret praksis.
Vedrørende innvilgelsesprosent så skal man være klar over at denne svært vanskelig kan sammenlignes direkte. For å kunne foreta relevante sammenligninger over tid, eller mellom land, så må tallene minimum brytes ned på opprinnelsesland og kjønn. Det må også ligge til grunn de samme prinsippene for statistikkføring, spesielt i forhold til hvordan man registrerer saker som ikke blir realitetsbehandlet. Som et direkte svar på representanten Holmbergs spørsmål vil jeg likevel henvise til at IGC-statistikk (fotnote 2) viser at selv om Norge har en av de høyeste innvilgelsesprosentene i Europa, så er den lavere enn i land som f.eks. Østerrike og Sverige. Også Nederland ligger høyt. Statistikken viser for øvrig ingen klar sammenheng mellom innvilgelsesprosent og ankomstnivå.

--------------

Fotnote1:
Tall for desember foreligger fortsatt ikke, så for desember er det benyttet gjennomsnittstall. En alternativ regnemåte er å se på de 11 første månedene av 2007 og se dem mot de 11 første månedene av 2006. I så fall er økningen på ca 14 pst.

Fotnote 2:
IGC; Inter-Governmental Consultations on Asylum, Refugee and Migration Policies
Fotnote 2: