Skriftleg spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:558 (2007-2008)
Innlevert: 30.01.2008
Sendt: 31.01.2008
Svart på: 06.02.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden sikre mer uavhengige kontrollutvalg som kan utøve sin tilsynsfunksjon langt mer effektivt enn i dag, herunder vurdere å lovregulere mindretallets initiativrett og at flertallet i et kontrollutvalg ikke kan identifiseres med dem utvalget skal kontrollere?

Grunngiving

I etterkant av Terra-skandalen har statsråden varslet at det skal fremmes tiltak for å forebygge at dette kan hende igjen. Statsråden og regjeringspartiene har tidligere avvist forslag om å gjøre kommunenes kontrollutvalg mer uavhengige, f.eks. å gi mindretallet i disse initiativrett. Undertegnede har fått flere henvendelser om hvordan kontrollutvalgene i flere kommuner besettes med flertall fra posisjonspartiene og at posisjonen til overmål tar ledervervet selv. Kombinasjonen av den kommunale konsensuskultur, mangel på kunnskap om hvordan kontrollutvalgene skal utføre sitt verv samt at politiske flertall i kontrollutvalg er det samme som det flertallet som styrer den enkelte kommune, kan være uheldig.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg legger stor vekt på den rolle de kommunale kontrollutvalgene har, og deler representanten André Oktay Dahls målsetting om at utvalgene skal være effektive og aktive tilsynsorganer. Jeg er også enig i at en forutsetning for dette er at medlemmene i kontrollutvalget til sammen har bred kompetanse. Departementet legger vekt på å følge utviklingen, og vil regelmessig vurdere om lov- og forskriftsverk gir hensiktsmessige rammebetingelser for kontrollutvalgene.
Uavhengighet er avgjørende for å kunne utføre kontroll- og tilsynsarbeid på en troverdig måte, og det er derfor svært strenge valgbarhetsregler for kontrollutvalget. En utfordring for kontrollutvalgene er å balansere hensynet til uavhengighet på den ene siden og behovet for samarbeid med politiske og administrative organer i kommunen på den andre. Dersom det skulle vise seg å være et gjennomgående trekk at kontrollutvalgenes uavhengighet er for svak, bør det vurderes lovendringer.
Spørsmålet om mindretallet i utvalget bør gis rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak er en av de problemstillinger som da kan vurderes. Dette spørsmålet har en viktig prinsipiell side siden det i dag gjelder for kontrollutvalgene som for andre organer i kommunen, at vedtak treffes med alminnelig flertall. I en slik vurdering vil det også måtte tas hensyn til at kontrollutvalget etter loven er direkte underordnet kommunestyret, og utøver tilsyn og kontroll på vegne av dette. I dette ligger at kommunestyret også i prinsippet kan gi instrukser for kontrollutvalgets virksomhet. Dersom mindretallet i utvalget gis en lovfestet rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak, vil kommunestyrets innflytelse bli avskåret i lov - så langt som mindretallets lovfestede rett strekker seg. Departementet har tatt initiativ til å innhente et mer forskningsbasert erfaringsgrunnlag for å kunne vurdere nærmere om kontrollutvalgene har tilstrekkelig uavhengighet.
En ordning som praktiseres i enkelte kommuner er at kontrollutvalget sammensettes slik at opposisjonen i kommunestyret får flertall. Dette kan styrke tilliten til at kontrollutvalget er uavhengig av flertallet. Samtidig kan det innebære en risiko for misbruk ved at kontrollutvalget brukes som en arena for politisk "omkamp". Her må kryssende hensyn avveies mot hverandre. I Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) uttaler departementet at det ikke ser grunn til å gå nærmere inn på en vurdering av hvorvidt utvalgets flertall bør komme fra opposisjonen i kommunestyret, fordi en slik ordning ville legge for sterke bindinger på kommunestyrets valgmyndighet. Jeg gjør oppmerksom på at departementet i september i år venter å få inn en rapport om kommunal organisering (Organisasjonsdatabasen) som blant annet vil gi informasjon om i hvilken utstrekning leder av kontrollutvalgene kommer fra posisjonen eller opposisjonen i kommunestyrene og fylketingene.
Selv om uavhengighet og kompetanse er helt sentralt i kontroll- og tilsynsarbeid, vil det gjerne også være slik at de ressurser som kommunene stiller til rådighet for kontrollutvalget og sekretariatets virksomhet, i praksis utgjør en sentral rammebetingelse. Her er kommunenes bevissthet om viktigheten av kontroll- og tilsynsarbeidet helt avgjørende. I mars 2009 vil det for første gang foreligge KOSTRA-tall (foreløpige tall) som vil vise hvilke økonomiske ressurser kommunene bruker på kontrollutvalgets arbeid og revisjon. KOSTRA-tallene vil gi departementet informasjon og vil legge til rette for at kommunene kan sammenligne seg med hverandre.
Jeg sendte 3. oktober i fjor ut et høringsnotat med forslag til regler som skal bidra til økt åpenhet og rolleklarhet i kommuner og fylkeskommuner. Her drøftes blant annet om det bør lovfestes bestemte rettigheter for mindretallet i kontrollutvalget. I notatet konkluderte departementet med at det ikke synes å være grunnlag for å lovfeste noen slike rettigheter. Det ble lagt vekt på at det i praksis ikke synes å være et problem at et flertall motsetter seg berettigede granskinger. Vi har mottatt noen høringsuttalelser som berører dette, og spørsmålet vil bli omtalt i proposisjonen som jeg tar sikte på fremme i løpet av denne vårsesjonen.