Per-Willy Amundsen (FrP): Regjeringen har gjentatte ganger påstått at de har gitt om lag 21 milliarder kroner mer til kommunesektoren siden 2005.
Hvordan har man kommet frem til tallet 21 mrd, og i hvilken grad man har tatt høyde for faktiske merutgifter knyttet til prisøkning, lønnsutvikling, økte demografikostnader og økt rente?
Grunngiving
Faktiske tall fra SSB og KS tyder på det har vært en realnedgang i kommunesektorens inntekter siden 2006, og at både prisveksten og merkostnader knyttet til demografi systematisk undervurderes av Regjeringen hvert eneste år. I tillegg har økt rente gitt Kommune-Norge betydelige merkostnader, både direkte og indirekte, samtidig som pensjonsutgiftene er i sterk vekst. Det er derfor svært vanskelig å se hvordan Regjeringen har greid å regne seg frem til en realvekst på 21 mrd uten å ha brukt altfor lave anslag på prisvekst, lønnsvekst og demografikostnader. Det er liten tvil om at kommuneøkonomien ble styrket i 2006, men siden da har det gått nedover - stikk i strid med de store forventningene Regjeringen har skapt hos kommunene.
Ifølge en oversikt KS la frem 15. desember, vil et betydelig antall kommuner få et negativt netto driftsresultat i 2008 i forhold til 2007. Rapporten fra KS viste at kommunene har løst inntektsmangelen med å utsette nødvendig vedlikehold for å slippe store kutt i grunnleggende velferdstjenester som skole og eldreomsorg.
Fremskrittspartiet har både for 2007 og 2008 gått inn for større bevilgninger til kommunal sektor enn Regjeringen, først og fremst på grunn av det økende misforholdet mellom oppgaver og finansiering i Regjeringens opplegg. Dette må fremstå som et paradoks for Regjeringen, særlig med tanke på at de står overfor et opprør blant egne lokalpolitikere.