Grunngiving

Det lille fjellandet Bhutan styres av en buddhistisk elite som gjennom overgrep og systematisk undertrykkelse har fordrevet rundt 1/6 av befolkningen. Det er spesielt den nepalskspråklige, hinduistiske minoriteten kalt lhotsampa som er rammet av disse overgrepene. Til sammen har rundt 150 000 bhutanere flyktet til Nepal og India. 108 000 av disse lever i flyktningeleire i Nepal.
Problemene startet for alvor på 1980-tallet da Bhutans elite definerte lhotsampaene som en politisk og kulturell trussel. Nye lover og en politikk i samsvar med kongens befaling om "en nasjon, ett folk" befestet den buddhistiske elitens makt, verdier og identitet. Fredelige demonstrasjoner ble slått hardt ned på. Innen 1993 hadde 1/6 av befolkningen blitt fordrevet fra landet. Siden 1993 har skjebnen for flyktningene vært gjenstand for bilaterale forhandlinger mellom den bhutanske regjeringen og regjeringen i Nepal. Det hele har vært resultatløst - ikke en flyktning har fått vende hjem.
Siden 2005 har Norge deltatt i den såkalte kjernegruppen for de bhutanske flyktningene i Nepal sammen med en rekke andre land. Målet til denne gruppen er å finne varige løsninger på krisen. Gruppen har oppfordret de bhutanske og nepalske regjeringene til å samarbeide med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I fravær av en løsning har USA og en rekke av de andre landene i kjernegruppen åpnet for frivillig gjenbosetting av opptil 80 000 av flyktningene i sine land. Det er imidlertid mye som tyder på at Bhutan bevisst har latt forhandlingene trekke ut i tid. Frustrasjonen blant flyktningene stiger, og donortrettheten er økende. Forslaget om frivillig gjenbosetting av flyktninger i tredjeland er positivt, spesielt for de mest sårbare gruppene. Det internasjonale samfunnet må også forsvare flyktningenes rett til å vende hjem i samarbeid med UNHCR. FNs høykommissær for menneskerettigheter bør også få adgang til å overvåke situasjonen i landet.
Bhutans nye grunnlov åpner for at det første demokratiske parlamentsvalget avholdes i 2008. Befolkningen har tidligere bare valgt 1/3 av landets nasjonalforsamling, mens resten er utpekt av kongen. Det første utkastet til grunnlov tillater blant annet politiske partier og anerkjenner pressefrihet og religionsfrihet. Dette er viktige fremskritt. Grunnloven og prosessen rundt arbeidet med denne har imidlertid store mangler. Ingen av de eksisterende politiske partiene i eksil er registrert slik at de kan delta i valget, og flyktningeproblemet er fortsatt ikke løst. I den siste folketellingen i 2005 ble ingen av flyktningene talt med fordi de allerede hadde forlatt landet. Dermed får ingen i denne gruppen stemme ved valget. I tillegg ble 13 % av Bhutans gjenværende befolkning i 2005 definert som ikke-statsborgere. Denne gruppen består av 82 000 mennesker som nektes statsborgerskapskort, og dermed ikke får stemme. Mange av disse er lhotsampa. Alle bhutanske borgere må få nye statsborgerkort og alle voksne bhutanere, inkludert flyktningene i Nepal og India, må få registrere seg som velgere før valget. Det er viktig å sette dette spørsmålet høyt på agendaen for dialog mellom norske og indiske myndigheter. Som Bhutans nærmeste allierte så vel som økonomiske støttespiller har India et stort ansvar for å bidra til en løsning på situasjonen.