Dokument nr. 15:659 (2007-2008) Innlevert: 13.02.2008 Sendt: 14.02.2008 Svart på: 20.02.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Ivar Kristiansen (H): Høgskolen i Narvik har fått redusert antallet russiske kvotestudenter fra tidligere 90 og ned til ca. 15 i 2010, etter departementets opplegg. Ordningen har hatt stor betydning for det norsk-russiske samarbeidet på mange områder og har bidratt til å styrke realfagene ved HIN. Den ikke begrunnede reduksjon av russiske kvotestudenter til HIN vil bidra til at både skolen og det norsk-russiske samarbeidet svekkes.Er denne reduksjonen i tråd med Regjeringens nordområdesatsing, eller vil statsråden nå sørge for å løfte kvotetaket?
Tora Aasland: Jeg er kjent med det gode arbeidet Høgskolen i Narvik har gjort og gjør med å rekruttere russiske studenter. Videre at dette arbeidet er positivt for det norsk-russiske samarbeidet, at det ses som verdifullt av det regionale næringslivet, og at det er et positivt bidrag til regjeringens nordområdesatsing. Kvoteordningen omfatter 1 100 studenter per år. Av disse er 800 studenter fra utviklingsland og 300 studenter fra land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia fra studieåret 2005-2006. Høgskolen i Narvik har i flere år hatt mange russiske studenter i denne ordningen, men har fått en til dels betydelig reduksjon i kvoteplasser i neste treårsperiode.Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) administrerer fordelingen av kvoteplasser, mens studentene får støtte via Lånekassen. KD fastsetter reglene for ordningen, sist i rundskriv F-10-07. I tillegg er det fastsatt forskrifter om tildeling av støtten gjennom Lånekassen. I rundskrivet som ble fastsatt i juli 2007, ble det innført en veiledende maksimumsgrense for antall kvoteplasser per institusjon, slik at institusjonene normalt ikke kan få tildelt mer enn én kvoteplass per 100 studenter ved institusjonen. Kvalitet på programmene skal prioriteres, og maksimumsgrensen er ikke absolutt.Historisk sett har Høgskolen i Narvik utmerket seg med kontakt mot Russland og hatt et høyere antall kvotestudenter enn institusjonens størrelse skulle tilsi. Som en oppfølging av Kvalitetsreformen har imidlertid flere UH-institusjoner i de siste årene satset systematisk på internasjonalisering og gjort solide løft som legger til rette for mottak av kvotestudenter. (For eksempel ved etablering av samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder og engelske utdanningstilbud.) Fordelingen av kvoteplasser - som nå har falt uheldig ut for Høgskolen i Narviks vedkommende - dreier seg ikke om en ren kvantitativ omfordeling, men reflekterer et kvalitativt løft ved flere institusjoner. Det er verdt å nevne at for eksempel Høgskolen i Bodø har fått en økning i antallet kvoteplasser.Jeg vil videre peke på at kvoteordningen har en bistandsinnretning, der hovedformålet er "… å tilføre studentene relevant kompetanse som kan komme hjemlandene til gode når studentene reiser tilbake etter endt utdanning. Samtidig bidrar ordningen til å styrke norske læresteders deltakelse i det globale kunnskapssamarbeidet" (Rundskriv F-010-04 fra det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet). Det at et høyt antall russiske kvotestudenter ved Høgskolen i Narvik kan bidra til regjeringens nordområdesatsing og - som Kristiansen fremholder - "til å styrke realfagene ved Høgskolen i Narvik" er positivt. Imidlertid er ikke dette momenter som har blitt tillagt vekt i fordelingen av kvoteplasser. Det er i tråd med departementets pålegg at SIU fordeler kvoteplasser etter søknadskvalitet og med bistandsformål for øye.Maksimumsgrensen på kvoteplasser per institusjon er som nevnt veiledende, og det er ikke definert noen absolutt grense for hvor mange plasser Høgskolen i Narvik kan få. En eventuell økning av det totale antallet kvoteplasser vil måtte vurderes opp mot andre tiltak i de årlige budsjettrundene. Så lenge tallet på 1100 kvoteplasser i året ligger fast og stadig flere norske institusjoner kommer på banen med gode opplegg og søknader, vil det være økende konkurranse om plassene.