Skriftleg spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:670 (2007-2008)
Innlevert: 14.02.2008
Sendt: 15.02.2008
Svart på: 26.02.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Tirsdag den 12. februrar i år står det i Adresseavisen at det er mørke utsikter for melkebøndene.
Er landbruksministren urolig over at så mange som to av tre melkebønder fra Ørlandet og Bjugn sier de vil slutte innen fem år?

Grunngiving

I Adresseavisen tirsdag den 12. februar står en melkeprodusent fram og sier at han selger unna melkekvoten på 300 tonn.
I en undersøkelse Bondelaget på Ørlandet gjorde høsten 2007 svarte 17 av 45 melkebønder i Ørland og Bjugn at de var sikre på å drive med det samme om fem år. Dette indikerer en stor usikkerhet for framtiden. Ørlandet og Bjugn er etter min mening et av de beste jordbruksområdene i Trøndelag.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Undersøkelsen det henvises til ble gjennomført av Sør-Trøndelag Bondelag, som et tiltak for å undersøke hvordan melkeprodusenter i Ørland og Bjugn så på utviklingen og framtida. Det ble sendt en spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter i Ørland og Bjugn. Det kom 45 svar tilbake, en svarprosent på 38. Undersøkelsen viste at 12 av disse 45 brukerne var sikre på at de, forutsatt dagens rammevilkår, vil slutte med melkeproduksjon innen 5 år. Dette utgjør en fjerdedel, og ikke to tredeler som stortingsrepresentanten henviser til. Videre viser undersøkelsen at 16 brukere var usikre, mens 17 brukere sier de fortsatt er melkeprodusenter om 5 år.
Jeg deler imidlertid representanten Skjelstads bekymring for utviklingen i landbruket på Ørlandet og i Bjugn, og spesielt i melkesektoren. For å møte denne utviklingen er det blant annet helt nødvendig å legge til rette for nyrekruttering. Det viktigste tiltaket for nyrekruttering til norsk jordbruk handler om de generelle rammebetingelsene i næringa og gjelder forhold som inntektsmuligheter, velferd og kapitaltilgang.
Det ble gjort betydelige forbedringer i de økonomiske rammevilkårene i jordbruket med spesiell satsing på distriktene, små og mellomstore bruk og grovfôrproduksjon, i jordbruksoppgjørene i 2006 og 2007. I jordbruksforhandlingene i 2008 vil jeg fortsette dette arbeidet.
Bedre velferdsordninger har vært prioritert i begge de jordbruksoppgjørene jeg har hatt ansvar for. I fjor økte satsene for begge avløserordningene. Det ble også lagt til rette for en nasjonal landbruksvikarordning, slik at hele landet dekkes og at bønder skal være sikret arbeidshjelp i krisesituasjoner som ved sjukdom og alvorlige skader.
En ordning som utgjør en helt sentral del av rammebetingelsene for melkeprodusenter, er kvoteordningen for melk. For å unngå overproduksjon og for å opprettholde en balansert distriktsvis fordeling av produksjonen er det nødvendig å videreføre kvoteordningen for melk. Jeg er imidlertid innstilt på å vurdere nærmere hvordan vi kan øke fleksibiliteten i kvoteordningen, styrke enkeltbrukene og øke likebehandlingen mellom de ulike former for landbruksforetak på dette området.
Det er store behov for investeringer i norsk jordbruk, ikke minst gjelder dette melkesektoren. Men, det er også stor investeringslyst og -evne. Jeg vil her vise til oppslag i Bondebladet nå i februar der det heter at "Bøndene investerer mer enn noensinne".
Det er viktig at det gjennom landbrukspolitikken legges til rette for at næringsutøverne kan møte utfordringene med framtidstro. Her er støtte til investeringer gjennom BU-ordningene et viktig virkemiddel. Disse spørsmål vil også være viktige ved årets jordbruksforhandlinger.