Skriftleg spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:739 (2007-2008)
Innlevert: 03.03.2008
Sendt: 04.03.2008
Svart på: 11.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å unngå at Romerike mister ambulanseberedskapen, som en konsekvens av kuttene ved Ullevål universitetssykehus?

Grunngiving

Helsekuttene fører til at det blir færre sykebiler på Romerike. Ambulansepersonellet opplever daglig at alvorlige oppdrag venter på dem. Ofte kommer beskjeden om at det haster, mens de hjelper andre pasienter. Det er ikke noen god følelse. Det kan være en alvorlig ulykke hvor det står om liv og minuttene teller. Små barn kan være involvert. Dette er veldig dramatisk, og man kan bare tenke seg hvordan det er for dem som venter på at ambulansen skal komme. Vi har ikke råd til å komme for sent.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som representanten Ib Thomsen er godt kjent med, bevilger Stortinget stadig mer penger til helseforetakene. I 2008 ble det bevilget nærmere 85 milliarder. Dette er nesten 35 milliarder mer enn i 2002, året helseforetaksmodellen ble innført. På tross av de økte bevilgningene går mange helseforetak med underskudd. Årsaken er ikke reduserte bevilgninger – som det tidvis gis et inntrykk av – men at tjenesten bruker mer penger enn det Stortinget har bevilget. Som jeg har gitt uttrykk for flere ganger, er det udemokratisk og lite legitimt å ta seg til rette utover de økonomiske rammene. Regjeringen har i sin Soria Moria erklæring lagt vekt på at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helsetjenester. Det er, og vil i årene fremover, være behov for omstillinger i tjenesten for å møte fremtidige utfordringer, men også for å legge til rette for effektiv organisering og drift, slik at vi får mest mulig helse for hver krone som er bevilget.
Jeg er kjent med at Ullevål universitetssykehus HF står ovenfor store omstillingsutfordringer. Sykehuset hadde i 2007 en drift som innebar at de brukte langt mer penger enn de hadde fått bevilget. Ullevål universitetssykehus HF har på den bakgrunn, identifisert ulike omstillingstiltak, som kan bidra til mer effektiv organisering og drift av sykehuset. Representanten Thomsen viser til at én konsekvens av omstillingstiltakene ved Ullevål Universitetssykehus HF, er at det blir færre ambulanser på Romerike.
Helse Sør-Øst RHF har i den forbindelse informert meg om at ambulanseavdelingen er blant de avdelingene som må redusere sitt budsjett i forhold til avdelingens foreslåtte budsjett. Ulike tiltak er vurdert med vekt på fremdeles å sikre et forsvarlig tilbud til befolkningen i Oslo og Akershus. Et av tiltakene som planlegges, er en reduksjon i ambulanseberedskapen på nedre Romerike om natten og i helgene. Dette tiltaket innebærer at innbyggerne i kommunene Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Aurskog Høland og deler av Enebakk, fra kl. 22 på hverdager og i helgene, vil bli dekket av fire ambulanser i stedet for fem som er dagens situasjon. Siden reduksjonen skjer på tider da ambulanseaktiviteten normalt er lavere, vurderes at en slik beredskap vil dekke befolkningens behov for hasteoppdrag og øyeblikkelig hjelp på en tilfredsstillende måte. Ambulansetjenesten er, som annen helseberedskap, basert på samarbeid og samling av ressurser der de trengs mest. Ved større hendelser og samtidighetskonflikter vil man derfor trekke inn ambulanser fra andre områder, eventuelt også fra luftambulansen.
Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at en reduksjon av ambulanseberedskapen natt og helg i nedre Romerike, som foreslått fra Ullevål universitetssykehus HF, fortsatt vil gi befolkningen et forsvarlig tilbud. Helse Sør-Øst RHF følger imidlertid uviklingen, særlig med tanke på responstidene.
Som representanten Thomsen, sikkert er kjent med, har dagens ambulansetjeneste gått fra å være en transporttjeneste til en tjeneste som utfører relativt avansert akuttmedisin. For en del oppdrag, som ikke har direkte betydning for liv og helse, er det ikke behov for så avanserte og kostbare tjenester. Dette gjelder f eks ulike former for syketransport, som kjøring til og fra poliklinikker og legevakt, samt overflyttinger av stabile pasienter mellom helseinstitusjoner. For å opprettholde en tilstrekkelig beredskap for hasteoppdrag og øyeblikkelig hjelp, har Helse Sør-Øst RHF derfor gått i forkant for å utvikle forsvarlige alternative tilbud til disse pasientene, f eks Helseekspressene og tilsvarende tilpassede transportilbud basert på mindre kjøretøy.
Representanten Thomsen skriver at vi ikke har ”råd til å komme for sent”. Jeg er helt enig i at rask responstid er et av grunnelementene til en moderne og profesjonell ambulansetjeneste. Jeg kan derfor også forsikre om at jeg følger utviklingen nøye, slik at befolkningen, også på nedre Romerike, er sikret rask responstid, forsvarlige og kvalitativt gode ambulansetjenester – og sist men ikke minst – at organiseringen sikrer forsvarlige arbeidsbetingelser for ambulansepersonellet.