Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:767 (2007-2008)
Innlevert: 06.03.2008
Sendt: 07.03.2008
Svart på: 14.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hvordan vil finansministeren skattlegge de "rikeste" hardere uten at dette medfører atferdsendringer som kan resultere i at statens samlede skatteinntekter blir redusert og ikke økt?

Grunngiving

Heikki Holmås (SV) har denne uken uttalt at SV vil kreve høyere skattesatser for de såkalt rikeste. Dette kan imidlertid gjøre beskatningen så hard at denne gruppen endrer atferd, slik at skatteinngangen fra de såkalt rikeste reduseres. Dette fremkommer av logikken i Laffer-kurven som beskriver skatteinngang ved ulike skattenivåer som resultat av dynamiske virkninger.
Det ønskes også opplyst om Regjeringen planlegger noen endringer i skattesystemet som f.eks. fjerning av skjermingsfradraget i aksjonærmodellen.
Skjermingen gjør at de som har investert store beløp kan ta ut relativt store summer i utbytte innenfor skjermingsgrensen uten å betale skatt, en regel som det for mange fremstår som litt underlig at en finansminister fra SV opprettholder.
Årsaken er selvfølgelig frykten for kapitalflukt, og at SV utmerket godt vet at det norske samfunnet vil tape på for hard beskatning av inntektene til de såkalt rike.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen uttalte i Soria Moria-erklæringen at:

"Vi vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen i hele landet og som bedrer økonomiens virkemåte. Skattesystemet skal sterkere enn i dag bidra til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Det skal innføres skatt på aksjeutbytte. Vi vil gjennomføre de vedtatte endringene i skattesystemet."

I tråd med Soria Moria-erklæringen har Regjeringen gjennomført en rekke skatteendringer som har bidratt til å styrke skattesystemets fordelingsvirkninger. Vi har både skjerpet skatten for de aller rikeste og redusert den på lave og midlere inntekter.
Skattereformen tettet store skattehull som gjorde det mulig å opptjene reelle arbeidsinntekter gjennom selskaper og deretter ta dem ut som kapitalinntekt. Særlig skattytere med høye arbeidsinntekter utnyttet dette. I enkelte bransjer var det vanlig å opprette såkalte indre selskaper som ledd i slik skatteplanlegging. For høytlønnede kunne skatten bli mer enn halvert. I tillegg ble marginalskatten på utbytte økt fra 28 pst. til 48 pst. Utbytteskatten bidrar til bedre fordeling fordi inntekter og formue fra aksjer er svært skjevfordelt i befolkningen.
Formuesskatten er blitt skjerpet på flere områder. De mest formuende har fått en betydelig skatteskjerpelse gjennom avviklingen av rabatten på aksjeformue og innstrammingen i den særskilte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Disse endringene har mer enn doblet formuesskatten på aksjer for de rikeste, og medført at de 100 mest formuende i gjennomsnitt har fått skjerpet formuesskatten med anslagsvis 5 mill. kroner sammenliknet med hva de ville betalt i 2008 dersom 2005-reglene var videreført. Samlet sett anslås netto skatteskjerpelser i formuesskatten til om lag 1 mrd. kroner.
Formuesskatten har blitt mer rettferdig fordi fjerningen av aksjerabatten har bidratt til mer lik verdsettelse av ulike formuesobjekter. Mye av grunnlagsutvidelsene i formuesskatten har vært benyttet til å øke bunnfradradraget i formuesskatten. Dette har redusert formuesskatten for om lag 890 000 personer fra 2005 til 2008. Av disse slipper anslagsvis 300 000 personer å betale formuesskatt i 2008, hvorav halvparten er pensjonister. Vi har også gjennomført andre skatteendringer som innebærer lettelser for folk flest, for eksempel er minstefradraget og foreldrefradraget økt.
I spørsmålet vises det til at innføringen av skjermingsmetoden har ført til at det nå er mulig å ta ut utbytte innenfor skjermingsfradraget skattefritt. Det påstås at dette har vært gjort for å begrense skattleggingen av de aller rikeste og dermed risikoen for kapitalflukt til utlandet. Det er ikke grunnlag for denne påstanden.
Ved utformingen av den nye eierbeskatningen (skjermingsmetoden) er det lagt stor vekt på opprettholde gode rammebetingelser for å drive og finansiere næringsvirksomhet og investeringer i Norge. Det er bakgrunnen for skjermingsfradraget i aksjeinntektsbeskatningen. Skjermingsfradraget skal gjøre at en andel av avkastningen på aksjen som tilsvarer risikofri markedsrente etter skatt, skjermes mot utbytteskatt. Dette gir samme skatt på den risikofrie avkastningen på investeringen som for bankinnskudd.
Når det gjelder endringer i skatter og avgifter for 2009, vil Regjeringen komme tilbake til dette når statsbudsjettet for 2009 legges fram til høsten. I arbeidet med skatte- og avgiftsopplegget vil Regjeringen som varslet vurdere forbedringer i arveavgiften og ytterligere forbedringer i formuesskatten. Disse skatteartene spiller en vesentlig rolle for skattleggingen av de rikeste.