Skriftleg spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:771 (2007-2008)
Innlevert: 06.03.2008
Sendt: 07.03.2008
Svart på: 14.03.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å sikre at det blir lagt til rette for en mer omfattende forskningsaktivitet innen habiliterings- og rehabiliteringsfagfeltet?

Grunngiving

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) la Regjeringen fram en Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering for perioden 2008–2011. Strategien peker innledningsvis på at dette fagfeltet i dag ikke har den posisjon og prestisje som overordnede helse- og velferdspolitiske mål tilsier. En systematisk satsning på forskning og utvikling vil være en av flere forutsetninger for å utvikle dette fagfeltet i slik retning. Den nasjonale strategien er konkret og tydelig på at Regjeringens rehabiliteringspolitikk bare kan realiseres gjennom ytterligere klinisk forskning, forskning på effekt og forskning på organisering av tjenestetilbudene. Strategien peker også på at det er nødvendig med kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid for å opprettholde og forbedre kvaliteten på tjenestene og at forskning og fagutvikling vil være en viktig del av dette arbeidet.
Forskningsmidler i spesialisthelsetjenesten er i stor grad forvaltet av de regionale helseforetakene. I Helse Sør-Øst RHF er det ikke gitt åpning for at private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner kan ta del i "konkurransen" om forskningsmidler. I retningslinjene for forvaltning av disse forskningsmidlene heter det at søkeren (prosjektlederen) må være ansatt ved, eller ha hovedarbeidssted ved et av helseforetakene i Helse Sør-Øst eller ved et av de private ideelle sykehusene som Helse Sør-Øst RHF har avtale med. De private ideelle sykehusene er nevnt ved navn. Private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner er ikke nevnt og er dermed, så vidt jeg kan se, ekskludert allerede i utgangspunktet.
Flere av landets rehabiliteringsinstitusjoner har forskningskompetanse og driver i økende grad med forskningsaktivitet. Særlig gjelder dette de spesielle helseinstitusjonene. Det nasjonale kompetansesenteret for arbeidsrettet rehabilitering som har sitt mandat fra Stortinget, er også unnlatt fra å søke på disse forskningsmidlene. For å kunne arbeide i retning av de målene som Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering peker på, er det avgjørende viktig at dette misforholdet blir rettet på.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Habilitering og rehabilitering er et prioritert område for denne regjeringa. Vi legger stor vekt på at alle som har behov for habilitering og rehabilitering skal få tilbud om dette.
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ble lagt fram sammen med St.prp. nr. 1 (2007-2008) og behandlet i Stortinget 10. desember 2007 med tilslutning. Gjennom arbeidet med nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering har vi sett at det er stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for habilitering og rehabilitering både gjennom forskning, fagutvikling og nettverksbygging. Både universiteter og høyskoler, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er viktige bidragsytere til forskning og fagutvikling på habilitering og rehabilitering.
I strategien er det framhevet at vi trenger mer kunnskap om behov for habilitering og rehabilitering og om effekt av ulike tjenestetilbud og organiseringen av disse. Dette er viktig for å heve feltets status og bedre rekrutteringen. Dette ønsker denne regjeringa å gjøre noe med. Et av tiltakene i strategien er derfor å styrke forskningen innenfor habilitering og rehabilitering. I årets oppdragsdokument er det derfor stilt krav til de regionale helseforetakene om at forskning og oppbygging av forskningskompetanse innen forskningssvake områder, herunder habilitering og rehabilitering, skal styrkes.
I tillegg er det et særskilt behov for å styrke den tverrfaglige og sektorovergripende forskningen innenfor rehabiliterings- og habiliteringsområdet. Helse- og omsorgsdepartementet bevilger i år over 208 millioner kroner til medisinsk og helsefaglig forskning gjennom Norges forskningsråd. Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd kan departementet ivareta behov både for strategiske forskningssatsinger innenfor utvalgte fagområder og behovet for å sikre tverrsektoriell forskning. Norges forskningsråd tildeler forskningsmidler basert på konkurranse som vektlegger forskningens kvalitet og relevans, og midler kan i prinsippet tildeles både offentlige og private institusjoner. For ytterligere å styrke den tverrsektorielle forskningen er et av tiltakene som er foreslått i strategien derfor å etablere et eget forskningsprogram for habilitering og rehabilitering gjennom Norges forskningsråd. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til.
Departementet tildeler årlig et eget øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene over kap. 732 post 78. Seksti prosent av tilskuddet tildeles på bakgrunn av målt forskningsaktivitet i det regionale helseforetaket. Som det framgår av føringene i statsbudsjettet, skal det nasjonale øremerkede tilskuddet til forskning "være et insentiv og et økonomisk bidrag til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene". Det er ikke lagt føringer fra departementets side for hvordan de regionale helseforetakene skal tildele forskningsmidler til helseforetakene, ut over at disse skal tildeles av de regionale samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene.
Når det gjelder Helse Sør-Øst og forskning innen rehabilitering og habilitering, er jeg kjent med at dette har vært vektlagt både av tidligere Helse Øst og Helse Sør. Det er betydelig forskningsaktivitet innenfor rehabiliteringsfeltet i den offentlige spesialisthelsetjenesten som har mottatt forskningsmidler fra de regionale helseforetakene. I dagens Helse Sør-Øst RHF er forskningen ved Sunnaas sykehus HF landsledende innenfor feltet, og det er også etablert nordiske samarbeidsrelasjoner. Tall fra NIFU STEP viser at dette helseforetaket i 2006 brukte 5,2 % av sitt samlede driftsbudsjett til forskning. Diakonhjemmet Sykehus er et privat, ideelt sykehus som tilsvarende driver RHF-støttet forskning på høyt internasjonalt nivå innen rehabilitering for pasienter med kronisk revmatologisk sykdom. Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern har også høy forskningsaktivitet som en del av Rikshospitalet.
Ved tildeling av forskningsmidler i Helse Sør-Øst RHF for 2008 ble de øremerkede forskningsmidlene fra Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn. Det regionale helseforetaket mottok i alt 660 søknader om forskningsmidler for 2008, og av disse ble 156 eller 23,6 % tildelt i alt 85 mill. kroner i støtte. De aller fleste av disse prosjektene var flerårige forskningsprosjekter.
Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at det er overordnet at forskningen skal være av høy kvalitet, og det har vært et førende prinsipp at forskningen skal være kvalitetssikret på systemnivå og ligge i institusjonens styringslinje. Det har derfor vært lagt til grunn i prosessen for tildeling av forskningsmidler for 2008 at søkeren enten skal være ansatt ved eller ha hovedarbeidssted ved et av helseforetakene eller ved de private ideelle sykehusene i Helse Sør-Øst RHF.
Det er viktig for meg å være tydelig på at private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner er en viktig ressurs i habilitering og rehabilitering, også når det gjelder forskning og utvikling. Jeg har fått opplyst fra Helse Sør-Øst RHF at det er fullt mulig at f.eks. private institusjoner, universitet eller høyskoler kan delta i forskningsaktivitet som mottar regionale, øremerkede forskningsmidler gjennom tildeling fra Helse Sør-Øst. Dette kan i så fall skje gjennom samarbeid med et av helseforetakene eller et av de private, ideelle sykehusene. Forutsetningen er at det er disse institusjonene som mottar forskningsmidlene og har ansvar for prosjektledelsen. Dette er et samarbeid som Helse Sør-Øst RHF har oppfordret til, og denne type samarbeid er både utbredt og i høy grad vellykket.
Jeg er også blitt opplyst om at Helse Sør-Øst RHF for tiden arbeider med å utvikle en ny forskningsstrategi, hvor også ulike finansieringsmodeller blir drøftet. I dette arbeidet er det også vurdert å endre adgangen til å søke om forskningsmidler.
Det regionale helseforetaket er svært interessert i fortsatt å støtte forskning innen habilitering og rehabilitering, på linje med andre tradisjonelt forskningssvake fagområder. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at de ønsker å legge til rette for ulike løsninger med forskningsnettverk og infrastrukturstøtte og forskeropplæring, i tillegg til ren prosjektstøtte.