Dokument nr. 15:885 (2007-2008) Innlevert: 03.04.2008 Sendt: 04.04.2008 Svart på: 11.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Gjermund Hagesæter (FrP): Som kjent har den islandske økonomien og valutaen blitt stillet overfor noen utfordringer den siste tiden. Blant annet har den islandske kronen svekket seg med ca. 30 % mot Euro bare siden årsskiftet. På bakgrunn av dette har islandske økonomer og politikere begynt å diskutere om det vil være hensiktsmessig å binde den islandske valutaen opp mot norske kroner. Kan finansministeren gi en faglig vurdering av fordeler og ulemper, både for Norge og Island, dersom en slik løsning skulle bli aktuell?
Kristin Halvorsen: Gjennom de siste 60 årene har mange land høstet erfaring både med forsøk på å holde faste valutakurser seg imellom og med å la valutakursene bli bestemt i markedet. En fordel med en troverdig fast valutakurs er at man i betydelig grad reduserer usikkerheten knyttet til bytteforholdet mellom valutaer. En viktig ulempe er at land som velger å binde egen valuta mot valutaen til et annet land (”ankervaluta”), mister muligheten til å føre en selvstendig pengepolitikk. For at fordelene ved redusert valutausikkerhet skal være vesentlige, er det avgjørende at ankervalutaen er representativ for landets utenrikshandel. Dette er for eksempel tilfelle for Danmark, som har valgt å føre fastkurspolitikk overfor euroområdet. I 2006 gikk mer enn 70 pst. av Danmarks eksport til euroområdet. Troverdigheten til fastkursregimet i Danmark støttes også opp av landets lange tradisjon med fast valutakurs. Den danske sentralbanken har videre avtale med Den europeiske sentralbanken om kredittlinjer dersom det skulle oppstå behov for å støtte den danske kronen. Island er et viktig samarbeidsland for Norge. Det er imidlertid begrenset størrelse på utenrikshandelen mellom våre land. Samtidig er strukturen i våre økonomier nokså ulike. Islandske myndigheter er selv de nærmeste til å vurdere Islands pengepolitiske regime. Island innførte inflasjonsmål for pengepolitikken i 2001, som innebar at kursen på islandske kroner fastsettes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet.