Skriftleg spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:924 (2007-2008)
Innlevert: 10.04.2008
Sendt: 11.04.2008
Svart på: 21.04.2008 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): Bufetat har sendt ut et direktiv som nekter barnevernet å bruke private tiltak i saker der det ikke finnes andre muligheter. Barnevernet i Skien har eksempler på saker hvor barn må vente lenge fordi den statlige etaten ikke klarer å skaffe fosterhjem og har sendt brev til departementet om denne uholdbare situasjonen. Systemet som praktiseres av Regjeringen medfører at barn blir salderingspost fordi private tilbud ikke aksepteres.
Vil statsråden overprøve Bufetat, og hvilke tiltak vil statsråden for øvrig iverksette?

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Den overordnede målsettingen er at barnets beste skal være retningsgivende ved plasseringer i tiltak, og at faglige vurderinger og barnevernloven skal ligge til grunn for de beslutningene som tas. Dette gjelder også for plasseringer i fosterhjem.
Bufdir har i sitt disponeringsbrev for 2008 stilt krav til regionene om at ventetiden for å få fosterhjem skal være under 6 uker. Det er tilgang på fosterhjem, men likevel må noen barn vente på en plassering. For å ivareta barnets beste, må Bufetat arbeide for å finne hjem som passer godt for hvert enkelt barn. Å finne et godt egnet fosterhjem for det enkelte barn er en utfordring uavhengig av om fosterhjemmet er tilknyttet et privat tiltak eller om det er et fosterhjem med statlig eller kommunal avtale.
Når det gjelder institusjonsbruk i barnevernet har departementet gjennom tildelingsbrevet til Bufdir for 2008 pålagt etaten å benytte egne statlige institusjoner så langt dette er mulig, og dekke resten av behovet gjennom kjøp fra private aktører. Ved kjøp av private plasser, skal ideelle aktører prioriteres fremfor kommersielle. Dette skal medvirke til at de ressursene som brukes på barnevern skal komme barna til gode og ikke generere store overskudd og utbytter hos kommersielle aktører. Det samme gjelder for fosterhjem. Fosterhjem knyttet til private enheter er mer kostbare tiltak enn fosterhjem med statlig avtale. Etaten skal derfor først og fremst benytte statlige fosterhjem. I gjennomsnitt er utgifter (fratrukket refusjoner) pr. oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private institusjoner og organisasjoner 561 kroner dyrere enn fosterhjem med statlig avtale. Dette til tross for at det i dagprisene til fosterhjem med statlig avtale inngår utgifter til blant annet arbeid med rekruttering og opplæring både for statlige, private og ordinære fosterhjem. Dersom det ikke finnes et passende statlig fosterhjem kan private fosterhjem benyttes. Ved bruk av private fosterhjem skal ideelle prioriteres fremfor kommersielle. Bruken av kommersielle fosterhjem skal begrenses ut i fra samme begrunnelse som for kommersielle institusjoner. Verken departementet eller Bufdir har i sine styringsdokumenter gitt signaler om at private fosterhjem ikke skal benyttes. Det er heller ikke slik at barn skal flyttes ut av et velfungerende kommersielt fosterhjem av økonomiske eller politiske årsaker.
Region sør har i sitt disponeringsskriv for 2008 skrevet at det ikke skal foretas kjøp av private fosterhjem. Regionen skriver imidlertid også at dersom oppfyllelse av kravet om å overholde budsjettrammen vil måtte skje på bekostning av arbeidet med barn og unge, skal regionkontoret underrettes. Regiondirektøren vil ved behov godkjenne plassering i fosterhjem tilknyttet private enheter. Hittil i år har regionen inngått fem nye avtaler med private tiltak.
Bufdir har nå satt i gang et arbeid for å presisere styringssignalene for kjøp av private fosterhjem. Bufdir legger opp til at regionene som hovedregel skal benytte fosterhjem rekruttert av staten, men også her ønsker vi et samspill med ideelle aktører. Kjøp av private fosterhjem skal meldes til den aktuelle regiondirektør. Slike kjøp skal alltid skje innenfor budsjettrammen og i tråd med gjeldende regelverk for offentlige innkjøp.
Dersom det foreligger en situasjon hvor det er vanskelig å skaffe statlige rekrutterte fosterhjem for å oppfylle kravet om ventetid på 6 uker, og det er til barnets beste, kan det benyttes fosterhjem rekruttert og/eller driftet av private kommersielle aktører. I særskilte tilfeller hvor en privat aktør har rekruttert fosterhjem som er tilknyttet den institusjon hvor barnet er plassert, kan utgangspunktet om benyttelse av statlige rekrutterte fosterhjem fravikes, dersom det er til barnets beste.
Departementet vil følge opp denne saken i styringsdialogen med direktoratet og sørge for at retningslinjene rundt bruk av private barneverntiltak vil bli fulgt opp.