André N. Skjelstad (V): Er statsråden enig i at presset på strandsonen er ulikt langs kysten, og at færre restriksjoner i områder med stort areal strandsone og lavt folketall vil være et godt distriktspolitisk tiltak?
Grunngiving
Fosnes kommune vedtok, 05.04.06, å utvide et eksisterende LNF spredt boligområde i Kvernvika, med 550 meter i lengderetning langs stranden og vegen, og 50 meters byggegrense fra sjøen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fremmet innsigelse mot den foreslåtte utvidelsen av LNF spredt boligområde, på bakgrunn av eksisterende og potensielle strandsoneverdier i området.
Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ingen merknader til utvidelsen av det beskrevne området, da forslaget til ny arealdel var på høring. Fylkeskommunen sier i brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 15.05.07 at området ligger utenfor de områder som preges av stor konkurranse om strandsonen, og at det er diskutabelt i hvor stor grad området kan betraktes som urørt. Det reises også tvil om interesser knyttet til friluftsliv, naturverdier, landskap og kulturmiljø i det aktuelle området kan betraktes som nasjonalt viktig.
I St.meld. nr. 26 (06-07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, fremheves det som en viktig arealpolitisk føring at strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn oppfordres i denne forbindelse til en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i hundremetersbeltet langs sjøen.
I de sentrale strøk av landet, Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet, er det et økende press på strandsonene. I motsetning til de sentrale strøk, er de mer tynt befolkede områdene med stort areal strandsone ikke utsatt for samme press.
Man ser at det i denne delen av landet er et så stort areal strandsone i forhold til folketallet at allemannsretten ikke i særlig grad blir svekket selv om man åpner for en lempeligere praksis når det gjelder tilrettelegging for bolig- og næringsformål i disse områdene.