Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:959 (2007-2008)
Innlevert: 17.04.2008
Sendt: 17.04.2008
Svart på: 25.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I revidert nasjonalbudsjett skal Regjeringen på bakgrunn av en merknad i finansinnstillingen legge frem en bred vurdering av incentiver for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. Merknadene henviste til energibransjens innspill i forbindelse med endringer i grunnrenteskatten i statsbudsjettet for 2008.
Vil finansministeren la klimapolitikken være førende for beslutningene når grunnrenteskatten vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett?

Grunngiving

Stortinget har i klimaforliket vedtatt mål for nasjonale reduksjoner i utslipp av klimagasser innen 2020. Målsettingene krever at Regjeringen arbeider målrettet fra dag en og har en konsistent virkemiddelbruk. 2/3 av Norges klimagassutslipp skyldes bruk av fossil energi. Det er derfor viktig å effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar. Tilgangen på fornybar energi i årene frem til 2020 vil derfor bli viktig for vår mulighet til å oppfylle klimaforliket.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 skal Regjeringen på bakgrunn av en merknad i finansinnstillingen legge frem en bred vurdering av incentiver for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. I flertallsmerknaden henviste finanskomiteen til innspillene fra Energibedriftenes Landsforening. Energibransjen viser til at selskapene gjør andre vurderinger i sine investeringskalkyler enn hva Finansdepartementet synes å legge til grunn for statsbudsjettet. Resultatet blir at vannkraftprosjekter som ble ansett som lønnsomme før skatteendringen, blir lagt til side av selskapene.
Det er viktig at vi ikke nå får nok en situasjon hvor investeringer i fornybar energi utsettes som følge av uklarhet og uenighet om rammevilkår. Teoretiske vurderinger av hvilket avkastningskrav bransjen burde benytte i det nye grunnrenteskatteregime kan være interessante nok. Det er imidlertid vurderingene hos selskapene og deres eiere, av avkastningskrav og alternative plasseringer, som avgjør den faktiske klimaeffekten av Regjeringens endringer i grunnrenteskatten.
I tidsrommet frem mot 2020 vil en fornuftig videreutvikling av vannkraften, innenfor miljøpolitiske rammer, være den letteste og billigste tilgjengelige fornybare energien vi har tilgang på.
Det er derfor viktig at finansministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett behandler grunnrentebeskatningen med tanke på de klimapolitiske mål Stortinget har satt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen har ambisiøse mål for utvikling av ny, fornybar energi. Det viktigste fellestrekket for fornybare energikilder er som kjent at energiproduksjonen skjer uten utslipp av klimagasser. Ved utforming av skattesystemet har det derfor vært viktig for Regjeringen å sikre at skattesystemet ikke hindrer utbygging av ny fornybar energi. Endringene i skattleggingen av vannkraftverk sist høst var viktige for å sikre at grunnrenteskatten ikke hindrer utbygging av ny, lønnsom vannkraft.
Dagens grunnrenteskatt er nøytralt utformet slik at selskapene har korrekte incentiver for investeringer i ny, lønnsom vannkraft. For kraftprosjekter med marginal lønnsomhet vil dagens grunnrenteskatt ikke redusere selskapets lønnsomhet etter skatt. Grunnrenteskatten vil kun øke beskatningen for kraftprosjekter med høy lønnsomhet, men disse prosjektene vil uansett være lønnsomme etter skatt. Med denne nøytrale utformingen av grunnrenteskatten har Regjeringen lagt til rette for utbygging av lønnsom vannkraft, samtidig som fellesskapet sikres en rimelig andel av den ekstraordinære avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.
Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med en bredere gjennomgang av incentivene i fornybar energi. Herunder en vurdering av skatte- og avgiftsreglene.