Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:963 (2007-2008)
Innlevert: 18.04.2008
Sendt: 18.04.2008
Svart på: 28.04.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Barnehuset Bergen har siden oppstarten erfart at ulike dommere har ulik tilnærming mht. hvem som kan være til stede "bak speilet" og observere barnet under avhøret. Ledelsen i Barnehuset Bergen mener det er viktig for å sikre god oppfølging av barn i krise at både kommunalt barnevern og kontaktperson skal kunne være til stede, men opplever at enkelte dommere er uenige i dette.
Ser statsråden behov for nærmere regler om hvem som har rett til å være til stede og for å hindre ulik praksis avhengig av hvem som er dommer i saken?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Barnehusene er etablert for å kunne gi et bedre tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep, mishandling og vold, samt har vært vitne til vold, - særskilt i nære relasjoner.
Et viktig formål med etableringen er at barna skal kunne få en bedre oppfølging og at de skal kunne få den hjelpen de trenger på ett sted i første omgang, slik at de ikke må flyttes eller reise til flere steder.
I denne sammenheng er det viktig at man legger til rette for gode avhør, slik at barnet ikke unødig må gjennom flere avhør. Det er dommeren som etter retningslinjene for dommeravhør er ansvarlig for å gjennomføre best mulig avhør og eventuelt benytte den avhørsperson som anses best til å utføre avhøret. Dette medfører at dommeren også kan avgjøre hvem som skal kunne ”være bak speilet” under avhøret.
Barnehusene er i sin første utprøvingsfase og det er rimelig at man bruker noe tid på å finne de beste samarbeidsformene. Dette gjelder også for dommernes deltakelse. Imidlertid er det etter min vurdering viktig at man legger opp til en ensartet praksis, der man har oppmerksomheten rettet både mot rettssikkerhetsaspekter og det som er til barnets beste. Selv om man er i en tidlig fase i arbeidet som barnehusene skal gjøre, kan det i denne sammenheng være hensiktsmessig å foreta en ytterligere vurdering av hvordan samarbeidet mellom de ulike instansene skal gjennomføres i barnehusene og om dette kan forbedres, ut over den vurdering som ble gjennomført i forbindelse med planleggingen av barnehusene.
Jeg vil derfor innhente informasjon fra de andre deltakende partene og fra Politidirektoratet som leder den sentrale styringsgruppen for etablering av barnehusene, med sikte på å få vurdert samarbeidsaspekter, herunder behovet for en endring av forskrift om dommeravhør.