Skriftleg spørsmål fra Thore A. Nistad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1057 (2007-2008)
Innlevert: 07.05.2008
Sendt: 07.05.2008
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Svart på: 23.05.2008 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Thore A. Nistad (FrP)

Spørsmål

Thore A. Nistad (FrP): I Mjøsas nedslagsfelt er det om lag 50 pst. mer snø enn normalt i år. Under 1000 m.o.h. er grunnvannsnivået høyere enn normalt og lagringskapasiteten er liten.
I hvilken utstrekning har myndighetene, GLB Glommens og Laagens Brukseierforening og NVE tatt hensyn til at vi muligens står foran en storflom, og hvem har ansvaret?

Grunngiving

På GLBs (Glommens og Laagens Brukseierforening) hjemmeside opplyses det at det er over 50 pst. mer snø i år enn ett normal år. Vannføringer i tilførselselvene til Mjøsa er økende. Mye regn i snøsmelteperioden kan føre til stor flom, selv i områder med lite eller ingen snø. I flere elver og innsjøer i Sør-Norge mener NVE at sannsynligheten er stor for at det kan bli mer enn 5-årsflom (flommer som gjentar seg i gjennomsnitt hvert femte år). De store innsjøene er spesielt utsatt. I Mjøsa gir flere scenarier vannstander over 10 års gjentaksintervall. Under 1000 m.o.h. er grunnvannsnivået høyere enn normalt. Lagringskapasiteten for nedbør og smeltevann er dermed liten. I regulerte vassdrag kan reguleringene i noen grad bidra til å dempe en eventuell flom. Regulantene har et ansvar for å regulere aktivt for å redusere flomfaren. Det betyr at de må vurdere tiltak som kan redusere flomtoppen.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Det er betydelig mer snø enn normalt i fjellområdene i Sør-Norge. Det er derfor sannsynlighet for større flom enn normalt i vassdrag som drenerer disse fjellområdene. Utfallsrommet er svært stort, og situasjonen følges kontinuerlig fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Meteorologisk Institutt og vassdragsregulantene.
De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Kommunene er ansvarlig for å sikre innbyggere mot naturfarer etter naturskadeloven og plan og bygningsloven. En rekke beredskapsoppgaver i forbindelse med en flom vil ligge til kommunene.
Nødetatene brann, helse og politi og redningstjenesten har fullmakter til å iverksette akutte tiltak når liv og helse er truet. Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs, som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Ved flom kan fylkesmannen få en rolle som varslings- og rapporteringsformidler, bistandsyter og samordner, og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter.
Olje- og energidepartementet har delegert til NVE ansvaret for å varsle flom, og informere sentrale aktører med et beredskapsansvar. Vassdragsregulantene, deriblant Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB), er forpliktet til å manøvrere for å unngå flomskade. Dersom dette ikke tilstrekkelig, kan NVE pålegge regulantene å treffe ytterligere tiltak for å redusere skade. NVE har også kompetanse til å pålegge andre tiltak langs vassdragene i faresituasjoner for å redusere de samlede skadene.
NVE sender ut nødvendige flomvarsler og meldinger. NVE har nær kontakt med fylkesmenn og regulantene i flomutsatte vassdrag, og vurderer mulige tiltak fortløpende. Så vil jeg legge til at jeg følger utviklingen nøye selv. Jeg har nylig hatt en grundig gjennomgang av prognoser, beredskap og ansvarsfordeling med NVE og jeg vil sørge for hypprige oppdateringer mellom departementet og NVE på egnet måte utover våren.