Skriftleg spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:1064 (2007-2008)
Innlevert: 08.05.2008
Sendt: 09.05.2008
Svart på: 14.05.2008 av justisminister Knut Storberget

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hvilke saksområder bør gi rett til fritt rettsråd og fri sakførsel, og hvordan vil justisministeren søke å finansiere en utvidelse av lovens virkeområde?

Grunngiving

Justisministeren har varslet en stortingsmelding om rettshjelp i løpet av året.
Stortinget har anmodet om en gjennomgang av rettshjelpordningen. Anmodningen er bl.a. gitt som en merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) på side 58. Merknaden lyder:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet foreta en gjennomgang av hele rettshjelpsordningen med sikte på å bedre rettshjelpstilbudet. Det er særlig ønskelig at man vurderer egenandelsbetalingen opp mot den finske modellen for betaling av egenandel."

Også Arbeiderpartiet og SV ba i opposisjon i forrige periode om en gjennomgang av rettshjelpordningen. Deres forslag under behandlingen av Innst.O.nr.43 (2004-2005), lyder:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005, med sikte på å utvide det saklige dekningsområdet og favne en større del av befolkningen. Den finske modellen vurderes særskilt."

I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det på side 69 uttalt: "Rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres."
Både Stortingets anmodninger og Soria-Moria-erklæringen legger sterke føringer for arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Hovedbudskapet er at rettshjelpordningen skal forbedres. I den forbindelse er Finland nevnt som et eksempel på et foregangsland.
Venstre er kjent med hovedtrekkene i den finske ordningen, og mener det er flere elementer ved den finske modellen som også bør vurderes gjennomført i Norge. At flere får tilgang på fri rettshjelp, samtidig som alle rettsområder er omfattet av ordningen, er elementer Venstre mener bør vurderes innført i Norge.
Gjennom Advokatforeningen, Gatejuristen og Juss-Buss er Venstre gjort kjent med flere mangler ved dagens ordning.
Helse-, sosial- og trygdesakene gir i utgangspunktet ikke rett til fritt rettsråd. Dette bør vurderes innlemmet som saksområder i en ny ordning. Rettsområdene er for det første av stor betydning for den enkelte, samtidig som det viser seg at det offentliges veiledningsplikt ofte ikke fungerer etter hensikten. Dette bekreftes i undersøkelsen gjennomført av DIFI på vegne av Justisdepartementet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som representanten Dørum er kjent med, ønsker regjeringen å legge frem en ny stortingsmelding om offentlig rettshjelp innen utgangen av 2008. Det er derfor for tidlig for meg å angi konkret hvordan det saklige dekningsområdet for rettshjelp skal være i fremtiden og hvordan en eventuell utvidelse skal finansieres.
Jeg vil imidlertid orientere nærmere om det arbeidet som gjøres med stortingsmeldingen.
Som representanten Dørum nevner, er det lagt føringer for arbeidet med stortingsmeldingen både av Stortinget og i Soria Moria-erklæringen. For å imøtekomme anmodningen om en nærmere vurdering av den finske ordningen gjennomføres det et forskningsprosjekt i samarbeid med National Research Institute of Legal Policy (OPTULA) i Helsinki og Universitetet i Oslo. Jeg vil da ha et godt fundament for å vurdere om det er elementer ved den finske ordningen som skal foreslås innført i Norge.
Departementet har i forbindelse med meldingsarbeidet hatt dialog med sentrale aktører innen rettshjelp. Det har blant annet vært arrangert fire temagrupper hvor deltakere fra Advokatforeningen, Dommerforeningen, Sivilombudsmannen, Regjeringsadvokaten, Juss-Buss, Gatejuristen, Oslo kommune fri rettshjelp, Fafo, UiO, SSB mfl. har vært representert. Det er også gjennomført enkeltmøter med mange av aktørene.
Sentrale spørsmål som skal drøftes i stortingsmeldingen er styrking av førstelinjetjenesten (førstelinjerettshjelp), vurdering av det saklige dekningsområdet og modell for beregning av inntektsgrenser og egenandeler. Videre er jeg opptatt å bedre samordningen mellom rettshjelptiltak og det øvrige rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i samfunnet. Effektiv og rask konfliktløsning er en sentral målsetning også i rettshjelpsammenheng.