Skriftleg spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1070 (2007-2008)
Innlevert: 08.05.2008
Sendt: 09.05.2008
Svart på: 14.05.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvorfor er råvarer ekskludert fra listen som beskriver hva Statens Pensjonsfond - Utland kan investere i, og vil statsråden nå vurdere å endre begrensningene som ligger i "Forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland" når det gjelder investeringer i råvarer?

Grunngiving

Statens Pensjonsfond - Utland, ved utgangen av 2007, var på 2094 milliarder kroner. Mars 2008 viser derimot en balanse på 1947 milliarder kroner. Det er en nedgang på hele 147 milliarder kroner.
Hadde Statens Pensjonsfond - Utland hatt muligheten til å sikre seg gull og evt. andre råvarer, spesielt da aksjemarkedet på verdensbasis stupte, hadde tapene pensjonsfondet har hatt sannsynligvis vært mye mindre.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er ikke riktig at verdien av Statens pensjonsfond – Utland var 2 074 mrd. ved årsskiftet. Etter fradrag for forvaltningskostnader hadde fondet en verdi ved utgangen av 2007 på 2 017 mrd. kroner. Foreløpige tall for fondets verdi ved utgangen av første kvartal, offentliggjort i Norges Banks månedsbalanse, viser en verdi av investeringene i Statens pensjonsfond – Utland på 1 947 mrd. kroner. Endelige tall for fondets utvikling i første kvartal vil bli offentliggjort 23. mai i år.
Nedgangen i fondets verdi gjennom første kvartal kan forklares med tre forhold. For det første har negativ avkastning i verdens aksje- og obligasjonsmarkeder redusert fondets verdi i denne perioden. For det andre har en styrking av den norske kronen i forhold til de valutaer fondet er investert i redusert fondets verdi. Endringer i kronens verdi har imidlertid ingen betydning for porteføljens internasjonale kjøpekraft. For det tredje har en betydelig tilførsel av ny kapital som følge av statens salg av olje og gass redusert nedgangen i fondets verdi.
Det er bred politisk oppslutning om at Statens pensjonsfond – Utland skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko, slik at også framtidige generasjoner kan få mest mulig nytte av formuen. Fondets midler investeres i ulike aktivaklasser i en bredt sammensatt portefølje av verdipapirer fra mange land. Selv om en slik strategi gir god risikospredning, må en likevel være forberedt på at det vil komme perioder som første kvartal 2008 med betydelige svingninger i fondets avkastning. Det er nettopp ved å ta denne risikoen en kan regne med å få betalt i form av en høyere gjennomsnittlig avkastning over tid.
Investeringene i Statens pensjonsfond – Utland kan deles inn i de posisjonene som følger av den referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt for forvaltningen av fondet, og de avvikene fra referanseporteføljen som Norges Bank aktivt velger når de setter sammen fondets faktiske portefølje.
Norges Bank har i den aktive forvaltningen av fondet anledning til å investere i flere verdipapirer og instrumenter enn de som inngår i fondets referanseportefølje. Samtidig er det fastsatt en øvre grense for tillatt risikoavvik.
Forskrift om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland § 4 Investeringsunivers, slår fast at Norges Bank, som en del av den aktive forvaltningen av fondet, kan velge å investere i råvarebaserte kontrakter og fondsandeler selv om slike investeringer ikke inngår i fondets referanseportefølje. Det er altså ikke riktig at råvarer er ekskludert fra listen som beskriver hva Statens pensjonsfond – Utland kan investeres i.
Da vurderingen av tilgangen til investeringer i råvarekontrakter ble omtalt i St. meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006, ble det lagt vekt på at dette først og fremst var motivert ut fra hensynet til risikostyring – ved at Norges Bank for eksempel kunne selge eksponering mot aluminiumspris for å rendyrke eksponering som er knyttet til selve driften av ett eller flere selskaper som produserer aluminium.
I tillegg vil jeg minne om at staten allerede har en betydelig råvareeksponering gjennom petroleumsvirksomheten. Fondet er en mekanisme som gjør at vi sprer risiko gjennom å omplassere formue fra olje og gass til en bredt sammensatt portefølje av finansielle eiendeler.