Skriftleg spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1089 (2007-2008)
Innlevert: 13.05.2008
Sendt: 13.05.2008
Svart på: 21.05.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Skillet i beregning av dokumentavgift mellom omdanning av ENK/ANS til A/S sammenlignet med de omdanningsformer hvor det etter dagens tolkning ikke ilegges dokumentavgift, savner tilstrekkelig begrunnelse i de reelle forhold som påvist i begrunnelsen for dette spørsmål.
Hva vil finansministeren gjøre for å eliminere en slik forskjellsbehandling?

Grunngiving

Iflg. finansministerens svar på spørsmål 387, datert 13.12.07, fremgår at Finansdepartementet legger til grunn Justisdepartementets tolkning av når det skjer hjemmelsoverføring som grunnlag for vurderingen av når og om det skal betales dokumentavgift.Veileder for hva som er hjemmelsoverføring synes å være Justisdepartmentets rundskriv, senest rundskriv G-06/2005 som utvider adgangen til avgiftsfri hjemmelsoverføring i forhold til tidligere rundskriv G-37/90 og G-137/90.
Det synes imidlertid ikke å være samsvar mellom justisministerens svar til Stortinget på spørsmål nr. 1222, datert 25.09.06 og rundskriv G-06/2005. Rundskrivet gir eksempler fra lov 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper §3, lov 30.august 1991 nr. 71 om statsforetak § 55 og lov 6. juni 2003,nr. 39 om borettslag § 13-5.
Lov 25. juni 1936, nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper § 3, første ledd lyder slik: "Om sammenslutning av selskaper som nevnt i § 1, gjelder bestemmelsene i aksjelovens kap.13, selv om et eller begge selskaper ikke er aksjeselskaper."
Dersom selskapene i en fusjon har forskjellig selskapsform, kan virksomheten nødvendigvis ikke fortsette i samme selskapsform for begge selskapene etter fusjonen.
Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 55 første ledd lyder: "En statlig virksomhet eller virksomhet som drives av et heleid statsaksjeselskap elelr statsallmennaksjeselskap, eller en del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et statsforetak."
Også her omtales virksomheter som, etter omdanningen til statsforetak, nødvendigvis ikke kan fortsette i samme selskapsform, for eksempel ved omdanning av statlig virksomhet til foretak.
Lov 6. juni 2003, nr. 39 om burettslag §13-5 første ledd lyder: "Aksjeselskap som har til føremål å gi aksjeeigarane leigerett eller annan bruksrett til bustad, kan omdannast til burettslag etter paragrafen her".
Ved omdanning av aksjeselskap til borettslag kan aksjeselskapet nødvendigvis ikke fortsette i samme selskapsform etter omdanningen.
Disse eksemplene viser at justiministeren i sitt svar på spørsmål nr. 1222 av 25.09.06, ikke synes å ha informert Stortinget korrekt eller i beste fall upresist.
Eksemplene fra det gjeldende rundskriv viser jo nettopp at omdanningsformer hvor det etter dagens tolkning ikke påløper dokumentavgift, ikke har tilstrekkelig begrunnelse i de reelle forhold som påberopes i forhold til det skillet mellom de eksemplifiserte typer omdanning og omdanning av ENK/ANS til A/S som praktiseres av avgiftsmyndighetene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Dokumentavgiften er en særavgift som skal betales ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn. Dokumentavgiften er enkel i sin oppbygging, og følger tinglysingen. En konsekvens av dette er at de tilfeller registerfører finner at det ikke skjer en hjemmelsoverføring, vil det heller ikke utløses krav om dokumentavgift.
Når det gjelder forståelsen av Justisdepartementets rundskriv, og svar til Stortinget på spørsmål nr. 1222 25. september 2006 har jeg forelagt spørsmålet for Justisministeren som har følgende kommentar:

”Justisdepartementets rundskriv G-06/2005 beskriver den tinglysningsmessige fremgangsmåten når fast eiendom blir overført i forbindelse med fusjon, fisjon og omdanninger som skjer i henhold til lovregler som bygger på sammenslutningsrettslige kontinuitetsbetraktninger.
I tilfeller hvor fusjoner, fisjoner og omdanninger gjennomføres i henhold til sammenslutningsrettslige regler som bygger på kontinuitet, anses det overdragende foretaket å fortsette i det overtakende foretaket. Dette innebærer at det overtakende foretaket trer inn i de rettslige posisjonene til det overdragende foretaket. I samsvar med dette skal en eiendomsoverdragelse som skjer som ledd i en fusjon, fisjon eller omdanning, tinglysingsmessig behandles som en navneendring, og ikke som en hjemmelsoverføring som utløser plikt til å betale tinglysingsgebyr og dokumentavgift.
Som det fremgår, er det avgjørende hvorvidt en fusjon, fisjon eller omdanning skjer på grunnlag av et regelsett som bygger på kontinuitetsbetraktninger. Det er imidlertid ikke noe krav om at virksomhet fortsetter i samme foretaksform. En omdanning vil alltid innebære et skifte av foretaksform, og i lovgivningen har man også eksempler på regler om fusjon mellom ulike typer foretak.
Overdragelse av fast eiendom i forbindelse med sammenslutningsrettslige omorganiseringer som ikke gjennomføres etter et regelsett som bygger på kontinuitetsbetraktninger, anses som en hjemmelsoverføring og utløser plikt til å betale tinglysingsgebyr og dokumentavgift. Om en person som driver et enkelpersonsforetak, overfører fast eiendom til et ansvarlig selskap som vedkommende skal være medeier i, inntrer dermed avgiftsplikt i samsvar med hovedregelen om at det skal svares tinglysningsgebyr og dokumentavgift når fast eiendom blir overført fra et rettssubjekt til et annet. Det samme gjelder dersom fast eiendom blir overført til et aksjeselskap i forbindelse med en omdanning fra et ansvarlig selskap. Forutsetningen er i begge tilfellene at det blir tinglyst et dokument som overfører hjemmelen til den faste eiendommen."

Som det fremkommer av Justisministerens svar er det følgelig ikke ment å være noen forskjellsbehandling mellom, i realiteten, selskapsrettslige like tilfeller.
Jeg ser på bakgrunn av dette ikke grunn til å foreslå endringer i dokumentavgiften som innebærer at avgiftsplikten knyttes til andre kriterier enn det tinglysingsmessige.