Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1097 (2007-2008)
Innlevert: 14.05.2008
Sendt: 15.05.2008
Svart på: 22.05.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Mener statsråden at en standardisert ordning for tilskudd til intensiv trening i hjemmet er i tråd med pasientrettighetslovens krav om en individuell vurdering av behandlingsbehov?

Grunngiving

De regionale helseforetakene kan, som et ledd i sitt sørge-for-ansvar, yte tilskudd til intensiv trening av barn med IAHP og FHC program. Helse Sør-øst RHF har i brev til pasientene av 30.04.08 informert om at det heretter skal tildeles inntil kr 300 000 pr. år i tilskudd. Dette innebærer at enkelte familier vil får redusert støtte, og ikke lenger får dekket sine utgifter til dette formålet. Det følger av pasientrettighetsloven med forskrifter at det skal foretas en individuell og medisinsk vurdering av pasientens rett til helsehjelp. En begrenset sats for tilskudd til trening kan sies å undergrave retten til en individuell vurdering.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I henhold til pasientrettighetsloven har en pasient rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. I Forskrift om habilitering og rehabilitering går kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering fram. I henhold til denne forskriften skal det regionale helseforetaket bl.a. sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og sørge for trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesiell tilrettelegging. Det regionale helseforetaket skal også gi råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltbrukere. Gjennom utredning av pasienten og opplegg for trening med mer legges individuelle vurderinger til grunn.
En arbeidsgruppe har gjort en faglig vurdering av bl.a. Doman-metoden (IAHP), og la fram sin rapport i 2000. Arbeidsgruppen konkluderte etter en samlet faglig vurdering med at en ikke kunne anbefale Doman-metoden som et alternativt behandlingstilbud i Norge. Statens helsetilsyn ga i brev av 10. januar 2000 sin tilslutning til de vurderinger, forslag og anbefalinger som framkom i rapporten.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) understreket komiteen viktigheten av at foreldre har valgfrihet i forhold til ulike behandlingsopplegg. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) viste komiteen til at en var kjent med brev fra departementet til de regionale helseforetakene og at det var gitt uttrykk for at de regionale helseforetakene i samarbeid med kommunene må vurdere økonomisk og eventuelt praktisk støtte til foreldrene.
Med bakgrunn i ovennevnte er det i bestillerdokumentene for 2003, 2004 og 2005 til de regionale helseforetakene gitt uttrykk for at det regionale helseforetaket skal, i samarbeid med kommunen, vurdere økonomisk og praktisk støtte til familier med funksjonshemmede barn for å kunne muliggjøre valg av treningsmetoder, herunder Doman-metoden. I bestillerdokument for 2005 er det videre gitt uttrykk for at de regionale helseforetakene skal samarbeide slik at det blir størst mulig likhet i vurderingene, slik at barn med forholdsvis like problemstillinger blir behandlet mest mulig likt, uavhengig av hvor i landet de bor.
Når det gjelder Doman-metoden, er dette en familiebasert metode. All behandling foretas av foreldrene og utføres hjemme. De fleste familier ansetter assistenter til å bistå med treningen i hjemmet. En del av familiene har i noen grad takket nei til tilbud fra helsetjenesten. Noen familier mottar tjenester fra den offentlige helse- og/eller omsorgstjenesten i tillegg til treningsopplegg etter alternative metoder.
I bestillerdokument til de regionale helseforetakene er det gitt uttrykk for at de regionale helseforetakene i samarbeid med kommunen skal vurdere økonomisk og praktisk støtte til foreldre som velger å trene barnet etter utenlandske metoder. Det forutsettes at de regionale helseforetakene og kommunene foretar en konkret vurdering av hver enkelt søknad.