Gunnar Gundersen (H): Riksantikvaren har varslet forskriftsfredning av hele jernbaneverkstedet på Espern i Hamar. Varslingen kommer svært sent i prosessen og etter at både grunneier og kommunen har lagt store ressurser i å utvikle et av Hamars mest sentrale arealer. Riksantikvaren har hatt flere muligheter til å si ifra tidligere, men vil allikevel bruke kulturminnelovens paragraf 22A som fratar kommunen ankemulighet.
Har riksantikvaren en så ensidig fullmakt, og skjønner statsråden at riksantikvarens framgangsmåte skaper sterke reaksjoner lokalt?
Grunngiving
Utviklingsmulighetene når det gjelder arealer i Hamar er ikke mange. Det er svært mange hensyn som skal ivaretas, og kommunen har en stor utfordring i å kombinere alle interesser og samtidig sørge for utvikling. Espern er ett av de områdene som er mest attraktive å utvikle, men det er vanskelig å finne gode løsninger for adkomst til og fra området. Riksantikvarens sene inntreden og trussel om fredning kan komme til å ødelegge muligheten for gode løsninger for hele dette området. Det er lagt store ressurser i både å kunne ivareta områdets verdier og å skape utvikling. I en slik sammenheng blir det paradoksalt om en institusjon har en form for vetorett uten ankemulighet for andre berørte parter.